Viser innlegg med etiketten Vurdering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vurdering. Vis alle innlegg
STIKKORD TIL GRIP TEKSTEN 85-100
Filmanalyse
Utvikling av film manus
Pitch- er det første trinnet i det å utvikle et filmmanus.
Synopsis- er et lenger trinn i utviklingen av det ferdige manuskriptet.
Et treatment- ligner en lang novelle.
Storyboard- scener som blir presentert med bildeskisser og blir dermed en medietekst.
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.
Ultratotalt bildeutsnitt: gir oversikt.
Ultranært bildeutsnitt: går svært tett inn på motivet.
Totalbilde: ser vi på et menneske i et miljø, på avstand, som en fremmed person på gata.
Halvtotalt - halvnært bilde, avstanden er den vi har mellom personer vi kjenner. Altså et nærbilde.
Nærbilde skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin: totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien.
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt.
- Ser opp til personene. - Skaper respekt og ofte vinklet slik når de filmer mektige personer som for eksempel Adolf Hitler.
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personene og får karakterene i filmen til å virke ”svake”, mindre.
Kameravinkel = et moralsk spørsmål.
Klipping
Bindemiddel og bruer binder klippene sammen.
- Den vanskeligste delen av film produksjon.
Tidsforkortelse er en viktig funksjon.
- Komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipperytme er den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Broer eller frampek blir brukt som funksjoner.
- Effekter som musikk o.l.
- Frampek varsler det som kommer.
Musikk er et dominerende virkemiddel.
- Sterkere enn bilde og seerne forventer sammenheng.
Utvikling av film manus
Pitch- er det første trinnet i det å utvikle et filmmanus.
Synopsis- er et lenger trinn i utviklingen av det ferdige manuskriptet.
Et treatment- ligner en lang novelle.
Storyboard- scener som blir presentert med bildeskisser og blir dermed en medietekst.
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.
Ultratotalt bildeutsnitt: gir oversikt.
Ultranært bildeutsnitt: går svært tett inn på motivet.
Totalbilde: ser vi på et menneske i et miljø, på avstand, som en fremmed person på gata.
Halvtotalt - halvnært bilde, avstanden er den vi har mellom personer vi kjenner. Altså et nærbilde.
Nærbilde skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin: totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien.
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt.
- Ser opp til personene. - Skaper respekt og ofte vinklet slik når de filmer mektige personer som for eksempel Adolf Hitler.
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personene og får karakterene i filmen til å virke ”svake”, mindre.
Kameravinkel = et moralsk spørsmål.
Klipping
Bindemiddel og bruer binder klippene sammen.
- Den vanskeligste delen av film produksjon.
Tidsforkortelse er en viktig funksjon.
- Komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipperytme er den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Broer eller frampek blir brukt som funksjoner.
- Effekter som musikk o.l.
- Frampek varsler det som kommer.
Musikk er et dominerende virkemiddel.
- Sterkere enn bilde og seerne forventer sammenheng.
Enig og uenig til kritikken
ENIG
- ”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Enig
- ”..det er en møteplass for alle samfunnslag og typer mennesker der det utspiller seg forskjellige former for drama. Vi kommer til å vise en annen side av Stavanger enn det glorete turistbildet man ofte ønsker å gi av byen.” Enig. Det er sant at det er en plass som fleste folk glemmer er temmelig nødvendig og driver byen, men
- ”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Det er nettopp det det der!
- ”Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Ja det var en spesiell og nytenkende plass som gjør potensialet for publikums innlevelse og engasjement mye større.
- Slik er «Byterminalen» en solid dose vennlighet og varme, solidaritet og nestekjærlighet. Og vi får selvsagt noen fine, roalkvamske formuleringer og hverdagsfilosofi av typen «du ser ikke fram når du bare ser ned». Veldig enig i dette, det er både rått men kjærlig.
UENIG
- ”Musikalen foregår på selve byterminalen i Stavanger, Stavangers styggeste plass, i følge en pressemelding.” Uenig, det finns styggere plasser.
- ”..som hver dag passerer Stavangers fremste knutepunkter, nemlig Byterminalen, av mange omtalt som Stavangers styggeste plass.” Igjen ikke stavangers styggeste plass men det er heller ikke knutepunktet i Stavanger lengre fordi bussene kommer rundt hele byen og mange av dem stopper ikke engang utenfor Byterminalen.
- ”Historiene veves sammen og dette er Stavanger i dag, dette er Norge akkurat nå. Det er ungdommer som ”forser”, det er blind vold og rasisme, det er død og elendighet.” Litt drøyt. Er uenig fordi denne uttalelsen inneholder for mye overdrivelser. Det er ikke så ille som kritikeren vil ha det til.
- ”Likevel blir aldri ”Byterminalen” virkelig utfordrende og farlig, men mer et litt oppgitt raseri og et sørgmodig sukk over hva det er blitt av oss mennesker etter at vi flyttet inn i byene og lot betongen ta bolig i hjertene våre.” Absolutt uenig i denne uttalelsen. Hvor mye farligere kan det bli enn at en ung jente/dame holde på å dø av overdose.
- ”NRK Rogaland sier musikken er moderne…” Jeg syns musikken er kjedelig og gammeldags. Bare fordi de setter rock foran opera og kaller det rockeopera betyr ikke at det er moderne, det er fortsatt opera.
- ”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Enig
- ”..det er en møteplass for alle samfunnslag og typer mennesker der det utspiller seg forskjellige former for drama. Vi kommer til å vise en annen side av Stavanger enn det glorete turistbildet man ofte ønsker å gi av byen.” Enig. Det er sant at det er en plass som fleste folk glemmer er temmelig nødvendig og driver byen, men
- ”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Det er nettopp det det der!
- ”Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Ja det var en spesiell og nytenkende plass som gjør potensialet for publikums innlevelse og engasjement mye større.
- Slik er «Byterminalen» en solid dose vennlighet og varme, solidaritet og nestekjærlighet. Og vi får selvsagt noen fine, roalkvamske formuleringer og hverdagsfilosofi av typen «du ser ikke fram når du bare ser ned». Veldig enig i dette, det er både rått men kjærlig.
UENIG
- ”Musikalen foregår på selve byterminalen i Stavanger, Stavangers styggeste plass, i følge en pressemelding.” Uenig, det finns styggere plasser.
- ”..som hver dag passerer Stavangers fremste knutepunkter, nemlig Byterminalen, av mange omtalt som Stavangers styggeste plass.” Igjen ikke stavangers styggeste plass men det er heller ikke knutepunktet i Stavanger lengre fordi bussene kommer rundt hele byen og mange av dem stopper ikke engang utenfor Byterminalen.
- ”Historiene veves sammen og dette er Stavanger i dag, dette er Norge akkurat nå. Det er ungdommer som ”forser”, det er blind vold og rasisme, det er død og elendighet.” Litt drøyt. Er uenig fordi denne uttalelsen inneholder for mye overdrivelser. Det er ikke så ille som kritikeren vil ha det til.
- ”Likevel blir aldri ”Byterminalen” virkelig utfordrende og farlig, men mer et litt oppgitt raseri og et sørgmodig sukk over hva det er blitt av oss mennesker etter at vi flyttet inn i byene og lot betongen ta bolig i hjertene våre.” Absolutt uenig i denne uttalelsen. Hvor mye farligere kan det bli enn at en ung jente/dame holde på å dø av overdose.
- ”NRK Rogaland sier musikken er moderne…” Jeg syns musikken er kjedelig og gammeldags. Bare fordi de setter rock foran opera og kaller det rockeopera betyr ikke at det er moderne, det er fortsatt opera.
Byterminalen"
BYTERMINALEN
av av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving
Kommentar til hver scene:
Scene 1:
Byterminalen er en plass alle er velkomne.
Den har en lang historie og hver dag som folk kommer og drar blir den lengre. Men det er også en farlig plass for med en så stor vidde med forskjellige mennesker som muligens kommer på samme tid, kan det lett gå galt.
Scene 2:
Welat er en altmuligmann og jobber på terminalen. Mariann, som jobber i kiosken, og Welat er mest sannsynlig venner. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der ofte eller hver dag fordi Marianne sier: er du her igjen.
Scene 3:
Liv håper og venter på sin kjære skal komme med bussen. Hun har med blomster til denne spesielle dagen for det er slutten på ensomheten fordi i dag kommer han virkelig og.
Scene 4:
Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint. Anders er frekk i kjeften og spør om det finnes noen normale mennesker her på terminalen, etter å ha møtt Welat. Kanskje han er utlending eller fordi han svarer når noen spør når bussen går.
Scene 5:
På Byterminalen er alle problemene alles fordi de blander seg inn i hverandres liv, kanskje for å hjelpe eller for å skjule sine egne problemer.
Scene:
Welat er optimistisk og vil det beste for Cecilie, som er narkoman men ser ikke lyset i tunnelen. Morten, ekskjæresten til Cecilie kommer til bussterminalen men han er der ikke for å hjelpe for han tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Morten og Cecilie finner ikke håpet om å komme på rett spor igjen uansett hvor mye Welat frustrert står på sitt og mener selve livet er håp
Scene 7:
Ungdommene kommer fram om kvelden, stjeler, sloss og skaffer seg fiender men blir tatt gang på gang. De sliter med livet, med seg selv. Lurer på om de virkelig finnes på vår bussterminal.
Scene 8:
Cecilie er ute på kjøret igjen så faren hennes kommer for å ta henne med men hun vil ikke og igjen så blander Welat seg inn. Kan han ikke la dem gjør noe uten at han skal blande seg inn?
Scene 9:
Han kommer ikke nå heller. Liv hadde store forhåpninger men hun blir dypt skuffet og dyster når hun får et brev om at hennes store kjærlighet har funnet seg en annen.
Scene 10:
Dagens sammfunn har utviklet seg så utrolig mye siden ”den gang da”, når de gamle vokste opp. Da høstet man maten selv, smakte bedre den gang da når det lå slit og svette bak, ikke noe hastverk som i dag. Kjenner meg igjen når jeg tenker på mine besteforeldres syn på ungdommen og hvor mye bedre var før.
Scene 11:
Gretelill spiller i et teaterstykke men er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Men hun spiller jo for forskjellige individer hver dag, eller er det de samme som kommer igjen og igjen?
Scene 12:
Vi er verdens fremtid roper de og ingen får protestere. Men Welat må igjen blande seg og blir skambanket av ungdommene.
Scene 13:
Welat får flashbacks fra den gang han sloss og drepte i sitt hjemland når han blir banket. Hele livet har han flyktet i fra alle de vonde minnene. Welat blir tilbudt hjelp av Marianne etter han har truffet på ungdommene, men han sier nei, men han ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene til Livs store kjærlighet.
Scene 14:
Tenk å ha et liv hvor du ikke har noen ambisjoner eller mål, klokka er bare en gjenstand som blir brukt av de som faktisk skal rekke noe, men det skal ikke du, for dagen din består av å gå til byterminalen, sette sprøyta og vente. Vente på alt eller ingenting. Hvorfor vente når det ikke er noe å vente på?
Scene 15:
Cecilie tar overdose og blir hentet av ambulansen. Ekkelt at noe slikt faktisk kan hende på en så offentlig plass.
av av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving
Kommentar til hver scene:
Scene 1:
Byterminalen er en plass alle er velkomne.
Den har en lang historie og hver dag som folk kommer og drar blir den lengre. Men det er også en farlig plass for med en så stor vidde med forskjellige mennesker som muligens kommer på samme tid, kan det lett gå galt.
Scene 2:
Welat er en altmuligmann og jobber på terminalen. Mariann, som jobber i kiosken, og Welat er mest sannsynlig venner. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der ofte eller hver dag fordi Marianne sier: er du her igjen.
Scene 3:
Liv håper og venter på sin kjære skal komme med bussen. Hun har med blomster til denne spesielle dagen for det er slutten på ensomheten fordi i dag kommer han virkelig og.
Scene 4:
Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint. Anders er frekk i kjeften og spør om det finnes noen normale mennesker her på terminalen, etter å ha møtt Welat. Kanskje han er utlending eller fordi han svarer når noen spør når bussen går.
Scene 5:
På Byterminalen er alle problemene alles fordi de blander seg inn i hverandres liv, kanskje for å hjelpe eller for å skjule sine egne problemer.
Scene:
Welat er optimistisk og vil det beste for Cecilie, som er narkoman men ser ikke lyset i tunnelen. Morten, ekskjæresten til Cecilie kommer til bussterminalen men han er der ikke for å hjelpe for han tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Morten og Cecilie finner ikke håpet om å komme på rett spor igjen uansett hvor mye Welat frustrert står på sitt og mener selve livet er håp
Scene 7:
Ungdommene kommer fram om kvelden, stjeler, sloss og skaffer seg fiender men blir tatt gang på gang. De sliter med livet, med seg selv. Lurer på om de virkelig finnes på vår bussterminal.
Scene 8:
Cecilie er ute på kjøret igjen så faren hennes kommer for å ta henne med men hun vil ikke og igjen så blander Welat seg inn. Kan han ikke la dem gjør noe uten at han skal blande seg inn?
Scene 9:
Han kommer ikke nå heller. Liv hadde store forhåpninger men hun blir dypt skuffet og dyster når hun får et brev om at hennes store kjærlighet har funnet seg en annen.
Scene 10:
Dagens sammfunn har utviklet seg så utrolig mye siden ”den gang da”, når de gamle vokste opp. Da høstet man maten selv, smakte bedre den gang da når det lå slit og svette bak, ikke noe hastverk som i dag. Kjenner meg igjen når jeg tenker på mine besteforeldres syn på ungdommen og hvor mye bedre var før.
Scene 11:
Gretelill spiller i et teaterstykke men er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Men hun spiller jo for forskjellige individer hver dag, eller er det de samme som kommer igjen og igjen?
Scene 12:
Vi er verdens fremtid roper de og ingen får protestere. Men Welat må igjen blande seg og blir skambanket av ungdommene.
Scene 13:
Welat får flashbacks fra den gang han sloss og drepte i sitt hjemland når han blir banket. Hele livet har han flyktet i fra alle de vonde minnene. Welat blir tilbudt hjelp av Marianne etter han har truffet på ungdommene, men han sier nei, men han ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene til Livs store kjærlighet.
Scene 14:
Tenk å ha et liv hvor du ikke har noen ambisjoner eller mål, klokka er bare en gjenstand som blir brukt av de som faktisk skal rekke noe, men det skal ikke du, for dagen din består av å gå til byterminalen, sette sprøyta og vente. Vente på alt eller ingenting. Hvorfor vente når det ikke er noe å vente på?
Scene 15:
Cecilie tar overdose og blir hentet av ambulansen. Ekkelt at noe slikt faktisk kan hende på en så offentlig plass.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
