Viser innlegg med etiketten Norsk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Norsk. Vis alle innlegg

Retorikk og tekstanalyse.

(Sammendrag av de tre emnene på bloggen eller lage et tankekart eller på annen måte dokumentere at dere har arbeidet med stoffet.)


Logos: Det saklige innholdet i teksten. I argumenterende tekster er logos den viktigste delen av argumentasjonen.
Etos: Troverdighet og personligheten til taleren (senderen). At senderen er til å stole på, og at innholdet i teksten virker troverdig. – skriv eller snakker personen sant? Er kildene pålitelige?
Patos: Hvordan teksten vekker følelser hos mottakeren? Brukes i argumentasjon for å overtyde. Det som ligger ”mellom linjene”.

Analyse av argumenterende tekst:

- I tillegg til logos, etos og patos, - inventio (innholdet i teksten), dispositio (oppbygginga, disposisjon og komposisjon) og elocutio (den språklige utforminga).

- Hvilken sjanger er teksten? Hvem er sender? Hvem er teksten rettet mot? Helhetsinntrykket av teksten.

- Klargjør først hvilken sak teksten dreier seg om.
- Forklar hovedsynet til forfatteren.
- Apellformer: logos, etos og patos.
- Hvilken apellform dominerer?

- Forklar hvordan teksten virker sammenhengende: innledning, hoveddel og avslutning.
- Studer ulike skrivemåter: drøfting, logisk oppbygning og resonnement.
- Fortellende innslag, og eksempelhistorier.
- Sidesprang, humoristiske eller ironiske innslag som i kåseri.
- Vurder oppbyggingen som en del av retorikken, hvordan oppbyggingen påvirker leseren.

- Vurder den logiske argumentasjonen i teksten: de viktigste momentene i saken, og om motargumenter er tatt opp og drøftet.
- Vurder om argumentene er holdbare og relevante.
- Vurder om argumentasjonen er etisk: saklig.


Artikkelsjangeren.

Idéutvikling:
- Tøm deg for tanker.
-(Tankekart).

Disposisjon/oppsett:
- Sett opp viktige momenter.
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.

Innleding:
- Vekke interesse for leseren.
- Forbrede leseren på hva som kommer.
- Fange leserens oppmerksomhet.
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken.
- Presentere momentene/argumentene.
- Hold deg til saken og vær saklig.


- Få respons/tilbakemelding fra lærere og medelever.
- Gre gjennom teksten og se etter feil.


Spør deg selv om du svarer på oppgaven:
- Inneholder teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt, og er disse riktig plassert?
- Er setninger eller avsnitt utydelige, uforståelige?

Analyse av annonse:


(Eleven skal kunne analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av
begreper fra retorikken.)

- Være obs på om man skal vurdere/drøfte annonsen, dens verdier eller dens virkning.

Innledningen:
- Må inneholde en liten innledning som presenterer annonsen.
- Hvem er avsenderen?
- Hvem er mottakeren? (Spesiell målgruppe?)
- Hva er målet med annonsen? (Selge et produkt?. Eller gi informasjon?)
- I hvilken sammenheng har annonsen vært på trykk? Og hvor? (tv, avis, magasin..?)

Hoveddel:
- En oversikt over hele annonsen!
- Layout, blikkfang.
- Hvor stort er bilde i forhold til tekst?
- Logo? Hvor er den isåfall plassert?
- Helhetsinntrykk.

Analyse av bilde/tekst:

- Hva er hovedfunksjonen til bildet?
- Skildre bildet og skriv et kort referat om innholdet i teksten.
- Appellerer bildet til logos, etos og patos?
- Bildets komposisjon. (forgrunn/bakgrunn og perspektiv). Hvilke farger er brukt?
- Får en vite noe om produktet det blir reklamert for?
- Blir direkte argumentasjon brukt? (Appell til logos?)
- Hvordan bygger annonsen tillit til produktet? (etos)
- Blir det vist kunnskap og erfaring?
- Blir produktet framstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter?
- Kjendiser?
- En person som har opplevd noe?
- Et "hverdagsmenneske"?

- Hvordan appellerer reklamen til patos(følelser)?
Eventuelle virkemidler:
- Spiller den på livsstil (lykke), mottakerens samvittighet.
- Er det fokus på lykken eller skjebnen til mottakeren?
- Humor, retoriske spørsmål, nøkkelord som blir gjentatt.
- Kontraster, adjektivbruk, metaforer og sammenligninger.
- Pronomen(du, deg, vi og oss), slagord, rytme = f.eks. bokstav-rim.

Vurdering av virkemidler:
- Hvordan bindes virkemidlene opp mot produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene?
- Hvorfor?
- Kan virkemidlene funke bedre for noen målgrupper enn andre? Begrunn.
- Er noen av virkemidlene upassende(aptum)? Begrunn.

Presentasjon av René Descartes (1596-1650)


René Descartes er i dag kjent for å ha vært en av de store innenfor matematikk og filosofi, og blir kalt den moderne filosofiens far. Dette fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer.
Descartes var mer en matematiker enn filosof, men han hadde tidlig fattet interesse for matematikkens deduktive metode, og et av hans mål var å overføre dette tankesettet til andre kunnskapsområder.
Franskmannen ble og var allerede i sin samtid en inspirasjonkilde for andre filosofer og ble en av tidenes største tenkere.
Av mange ting som han var usikker på, var han sikker på én ting; at han var i stand til å tenke. Med hans berømte setning "Cogito ergo sum", "Jeg tenker, altså er jeg" beviste han at han var et tenkende vesen men hva med det fysiske? Menneskets kropp?
Han kom dermed fram til at det måtte finnes to forskjellige eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk.
Denne oppfatningen om at hele verden består at to substanser, ånd og materie, kalles dualisme.
Eksempler på den åndelige eller sjelelige arten er våre tanker, følelser og vår fornuft.
Med utgangspunktet i "Cogito ergo sum" kunne han bygge verden opp igjen bit for bit ved hjelp av fornuften. Han mente at man måtte bruke matematikken på alle områder når man leter etter kunnskap og at bare fornuften gav sikkert svar. Denne tankegangen kalles rasjonalisme.
Da han var ute i verden og reiste som ung under utdannelsen i militæret ble han veldig opptatt av spørsmålet om det var noe vi kunne være sikre på, noe vi kunne vite med sikkerhet.
Det var da han studerte logikk, matematikk og filosofi i Frankrike disse spørsmålene begynte å dukke opp. Han begynte å tvile på mye av det han hadde lært, og begynte å tvile på flere av bøkene de brukte.
Behovet for å finne de riktige svarene følgte han resten av livet.

Artikkel: Kommentaren

Oppgave 7 side. 143

Sakte oppvåkning

A)
1. Påstand: Motstanden mot Texas rettsystem og henrettelsen av Napoleon Beazley, har spart ham livet.

2. Påstand: Dødsdom saker i Texas blir urettferdig behandlet og det blandes inn korrupsjon og rasisme. Folk er også imot at mindreårige som begår eg forbrytelse også blir henrettet når de blir gamle nok.

3. Påstand: Beazley har hatt en urettferdig dom og retten er korrupt (det fortelles at sønnen til avdøde er selv dommer i en annen stad men presser Beazley) Napoleons forsvarer gjemmer bevis og gjør en meget slurvete jobb!

4. Påstand: Det sies at ankedomstolen bryter loven ved å dømme Napoleon til døden fordi de ikke tar hensyn til at stemmene som er satt, er 3 mot 3 og han skal dermed ikke bli henrettet.

5. Påstand: At Texas halverer henrettelsene av mindreårige må bety at de har tatt kritikken til seg.


B)

- Ingen tvil om Beazley var med på et grusomt mord.

- Det er oppsiktsvekkende i en delstat som har henrettet 7 av 14 mindreårige i USA siden 1989.

- Texas begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.

- Den internasjonale stormen mot henrettelsen av Beazley har vært enorm de siste månedene, men det er den pågående interne kritikken mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker som nå begynner å bli tatt på alvor.

STIKKORD TIL GRIP TEKSTEN 85-100

Filmanalyse

Utvikling av film manus
Pitch- er det første trinnet i det å utvikle et filmmanus.
Synopsis- er et lenger trinn i utviklingen av det ferdige manuskriptet.
Et treatment- ligner en lang novelle.
Storyboard- scener som blir presentert med bildeskisser og blir dermed en medietekst.

Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.
Ultratotalt bildeutsnitt: gir oversikt.
Ultranært bildeutsnitt: går svært tett inn på motivet.
Totalbilde: ser vi på et menneske i et miljø, på avstand, som en fremmed person på gata.
Halvtotalt - halvnært bilde, avstanden er den vi har mellom personer vi kjenner. Altså et nærbilde.
Nærbilde skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.

Chaplin: totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien.

Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt.
- Ser opp til personene. - Skaper respekt og ofte vinklet slik når de filmer mektige personer som for eksempel Adolf Hitler.
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personene og får karakterene i filmen til å virke ”svake”, mindre.
Kameravinkel = et moralsk spørsmål.



Klipping

Bindemiddel og bruer binder klippene sammen.
- Den vanskeligste delen av film produksjon.
Tidsforkortelse er en viktig funksjon.
- Komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipperytme er den gjennomsnittlige lengden på klippene.

Musikk

Broer eller frampek blir brukt som funksjoner.
- Effekter som musikk o.l.
- Frampek varsler det som kommer.
Musikk er et dominerende virkemiddel.
- Sterkere enn bilde og seerne forventer sammenheng.

Enig og uenig til kritikken

ENIG

- ”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Enig

- ”..det er en møteplass for alle samfunnslag og typer mennesker der det utspiller seg forskjellige former for drama. Vi kommer til å vise en annen side av Stavanger enn det glorete turistbildet man ofte ønsker å gi av byen.” Enig. Det er sant at det er en plass som fleste folk glemmer er temmelig nødvendig og driver byen, men

- ”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Det er nettopp det det der!

- ”Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Ja det var en spesiell og nytenkende plass som gjør potensialet for publikums innlevelse og engasjement mye større.

- Slik er «Byterminalen» en solid dose vennlighet og varme, solidaritet og nestekjærlighet. Og vi får selvsagt noen fine, roalkvamske formuleringer og hverdagsfilosofi av typen «du ser ikke fram når du bare ser ned». Veldig enig i dette, det er både rått men kjærlig.

UENIG

- ”Musikalen foregår på selve byterminalen i Stavanger, Stavangers styggeste plass, i følge en pressemelding.” Uenig, det finns styggere plasser.

- ”..som hver dag passerer Stavangers fremste knutepunkter, nemlig Byterminalen, av mange omtalt som Stavangers styggeste plass.” Igjen ikke stavangers styggeste plass men det er heller ikke knutepunktet i Stavanger lengre fordi bussene kommer rundt hele byen og mange av dem stopper ikke engang utenfor Byterminalen.

- ”Historiene veves sammen og dette er Stavanger i dag, dette er Norge akkurat nå. Det er ungdommer som ”forser”, det er blind vold og rasisme, det er død og elendighet.” Litt drøyt. Er uenig fordi denne uttalelsen inneholder for mye overdrivelser. Det er ikke så ille som kritikeren vil ha det til.

- ”Likevel blir aldri ”Byterminalen” virkelig utfordrende og farlig, men mer et litt oppgitt raseri og et sørgmodig sukk over hva det er blitt av oss mennesker etter at vi flyttet inn i byene og lot betongen ta bolig i hjertene våre.” Absolutt uenig i denne uttalelsen. Hvor mye farligere kan det bli enn at en ung jente/dame holde på å dø av overdose.

- ”NRK Rogaland sier musikken er moderne…” Jeg syns musikken er kjedelig og gammeldags. Bare fordi de setter rock foran opera og kaller det rockeopera betyr ikke at det er moderne, det er fortsatt opera.

Byterminalen"

BYTERMINALEN
av av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving

Kommentar til hver scene:

Scene 1:


Byterminalen er en plass alle er velkomne.
Den har en lang historie og hver dag som folk kommer og drar blir den lengre. Men det er også en farlig plass for med en så stor vidde med forskjellige mennesker som muligens kommer på samme tid, kan det lett gå galt.

Scene 2:


Welat er en altmuligmann og jobber på terminalen. Mariann, som jobber i kiosken, og Welat er mest sannsynlig venner. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der ofte eller hver dag fordi Marianne sier: er du her igjen.

Scene 3:


Liv håper og venter på sin kjære skal komme med bussen. Hun har med blomster til denne spesielle dagen for det er slutten på ensomheten fordi i dag kommer han virkelig og.

Scene 4:


Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint. Anders er frekk i kjeften og spør om det finnes noen normale mennesker her på terminalen, etter å ha møtt Welat. Kanskje han er utlending eller fordi han svarer når noen spør når bussen går.

Scene 5:


På Byterminalen er alle problemene alles fordi de blander seg inn i hverandres liv, kanskje for å hjelpe eller for å skjule sine egne problemer.

Scene:

Welat er optimistisk og vil det beste for Cecilie, som er narkoman men ser ikke lyset i tunnelen. Morten, ekskjæresten til Cecilie kommer til bussterminalen men han er der ikke for å hjelpe for han tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Morten og Cecilie finner ikke håpet om å komme på rett spor igjen uansett hvor mye Welat frustrert står på sitt og mener selve livet er håp

Scene 7:


Ungdommene kommer fram om kvelden, stjeler, sloss og skaffer seg fiender men blir tatt gang på gang. De sliter med livet, med seg selv. Lurer på om de virkelig finnes på vår bussterminal.

Scene 8:


Cecilie er ute på kjøret igjen så faren hennes kommer for å ta henne med men hun vil ikke og igjen så blander Welat seg inn. Kan han ikke la dem gjør noe uten at han skal blande seg inn?
Scene 9:


Han kommer ikke nå heller. Liv hadde store forhåpninger men hun blir dypt skuffet og dyster når hun får et brev om at hennes store kjærlighet har funnet seg en annen.

Scene 10:


Dagens sammfunn har utviklet seg så utrolig mye siden ”den gang da”, når de gamle vokste opp. Da høstet man maten selv, smakte bedre den gang da når det lå slit og svette bak, ikke noe hastverk som i dag. Kjenner meg igjen når jeg tenker på mine besteforeldres syn på ungdommen og hvor mye bedre var før.

Scene 11:


Gretelill spiller i et teaterstykke men er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Men hun spiller jo for forskjellige individer hver dag, eller er det de samme som kommer igjen og igjen?

Scene 12:


Vi er verdens fremtid roper de og ingen får protestere. Men Welat må igjen blande seg og blir skambanket av ungdommene.

Scene 13:


Welat får flashbacks fra den gang han sloss og drepte i sitt hjemland når han blir banket. Hele livet har han flyktet i fra alle de vonde minnene. Welat blir tilbudt hjelp av Marianne etter han har truffet på ungdommene, men han sier nei, men han ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene til Livs store kjærlighet.

Scene 14:


Tenk å ha et liv hvor du ikke har noen ambisjoner eller mål, klokka er bare en gjenstand som blir brukt av de som faktisk skal rekke noe, men det skal ikke du, for dagen din består av å gå til byterminalen, sette sprøyta og vente. Vente på alt eller ingenting. Hvorfor vente når det ikke er noe å vente på?

Scene 15:


Cecilie tar overdose og blir hentet av ambulansen. Ekkelt at noe slikt faktisk kan hende på en så offentlig plass.