(Sammendrag av de tre emnene på bloggen eller lage et tankekart eller på annen måte dokumentere at dere har arbeidet med stoffet.)
Logos: Det saklige innholdet i teksten. I argumenterende tekster er logos den viktigste delen av argumentasjonen.
Etos: Troverdighet og personligheten til taleren (senderen). At senderen er til å stole på, og at innholdet i teksten virker troverdig. – skriv eller snakker personen sant? Er kildene pålitelige?
Patos: Hvordan teksten vekker følelser hos mottakeren? Brukes i argumentasjon for å overtyde. Det som ligger ”mellom linjene”.
Analyse av argumenterende tekst:
- I tillegg til logos, etos og patos, - inventio (innholdet i teksten), dispositio (oppbygginga, disposisjon og komposisjon) og elocutio (den språklige utforminga).
- Hvilken sjanger er teksten? Hvem er sender? Hvem er teksten rettet mot? Helhetsinntrykket av teksten.
- Klargjør først hvilken sak teksten dreier seg om.
- Forklar hovedsynet til forfatteren.
- Apellformer: logos, etos og patos.
- Hvilken apellform dominerer?
- Forklar hvordan teksten virker sammenhengende: innledning, hoveddel og avslutning.
- Studer ulike skrivemåter: drøfting, logisk oppbygning og resonnement.
- Fortellende innslag, og eksempelhistorier.
- Sidesprang, humoristiske eller ironiske innslag som i kåseri.
- Vurder oppbyggingen som en del av retorikken, hvordan oppbyggingen påvirker leseren.
- Vurder den logiske argumentasjonen i teksten: de viktigste momentene i saken, og om motargumenter er tatt opp og drøftet.
- Vurder om argumentene er holdbare og relevante.
- Vurder om argumentasjonen er etisk: saklig.
Artikkelsjangeren.
Idéutvikling:
- Tøm deg for tanker.
-(Tankekart).
Disposisjon/oppsett:
- Sett opp viktige momenter.
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.
Innleding:
- Vekke interesse for leseren.
- Forbrede leseren på hva som kommer.
- Fange leserens oppmerksomhet.
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken.
- Presentere momentene/argumentene.
- Hold deg til saken og vær saklig.
- Få respons/tilbakemelding fra lærere og medelever.
- Gre gjennom teksten og se etter feil.
Spør deg selv om du svarer på oppgaven:
- Inneholder teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt, og er disse riktig plassert?
- Er setninger eller avsnitt utydelige, uforståelige?
Analyse av annonse:
(Eleven skal kunne analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av
begreper fra retorikken.)
- Være obs på om man skal vurdere/drøfte annonsen, dens verdier eller dens virkning.
Innledningen:
- Må inneholde en liten innledning som presenterer annonsen.
- Hvem er avsenderen?
- Hvem er mottakeren? (Spesiell målgruppe?)
- Hva er målet med annonsen? (Selge et produkt?. Eller gi informasjon?)
- I hvilken sammenheng har annonsen vært på trykk? Og hvor? (tv, avis, magasin..?)
Hoveddel:
- En oversikt over hele annonsen!
- Layout, blikkfang.
- Hvor stort er bilde i forhold til tekst?
- Logo? Hvor er den isåfall plassert?
- Helhetsinntrykk.
Analyse av bilde/tekst:
- Hva er hovedfunksjonen til bildet?
- Skildre bildet og skriv et kort referat om innholdet i teksten.
- Appellerer bildet til logos, etos og patos?
- Bildets komposisjon. (forgrunn/bakgrunn og perspektiv). Hvilke farger er brukt?
- Får en vite noe om produktet det blir reklamert for?
- Blir direkte argumentasjon brukt? (Appell til logos?)
- Hvordan bygger annonsen tillit til produktet? (etos)
- Blir det vist kunnskap og erfaring?
- Blir produktet framstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter?
- Kjendiser?
- En person som har opplevd noe?
- Et "hverdagsmenneske"?
- Hvordan appellerer reklamen til patos(følelser)?
Eventuelle virkemidler:
- Spiller den på livsstil (lykke), mottakerens samvittighet.
- Er det fokus på lykken eller skjebnen til mottakeren?
- Humor, retoriske spørsmål, nøkkelord som blir gjentatt.
- Kontraster, adjektivbruk, metaforer og sammenligninger.
- Pronomen(du, deg, vi og oss), slagord, rytme = f.eks. bokstav-rim.
Vurdering av virkemidler:
- Hvordan bindes virkemidlene opp mot produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene?
- Hvorfor?
- Kan virkemidlene funke bedre for noen målgrupper enn andre? Begrunn.
- Er noen av virkemidlene upassende(aptum)? Begrunn.
Tekstarbeid Modernistisk diktning
Tekster og perioder
Storbynatt
Av Rudolf Nilsen
Rudolf Nilsen ble født 28. februar 1901 i Oslo, og døde 23. april 1929 i Paris. Han var en norsk dikter, og mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og anses som Norges viktigste arbeiderdikteren. Han skrev også upolitiske og romantiske dikt, om Oslo og om menneskene som levde der.
I diktet ”Storbynatt” kan vi se at han hyller byen og arbeiderne som bor og jobber der. Hans observerer mens han går langs gaten at det er natt, det er lyst og godt og dens mørke gått. Han mener at dagen er mørk, og er ute mens alle andre sover. Med unntak av en hore som klenger seg til han.
I motsetning til mange andre norske diktere, var hans hjerte i byen i stedet for den norske naturen. Et eksempel på dette, hentet i fra diktet: ”Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender-”
Rudolf Nilsen skrev ikke modernistiske dikt, men fulgte det tradisjonelle, noe vi ser på oppbygningen i diktet.
Diktet er bygget opp i en kronologisk rekkefølge og er tradisjonelt. Tegn på dette er rim og rytme og strofeoppbygningen. Verselinjene rimer på hverandre i noe som kalles kryssrim (abab), et eksempel på dette er:
”Jeg går og drømmer i den lange gate (a)
På bunden av den milevide by (b)
Så langt jeg øiner løper denne flate (a)
Som skinner med en glans lik valset bly (b)
De viktigste kjennetegnene ved moderniteten var at menneskene ved hjelp av opplysning, vitenskap og fornuft kunne forbedre verden og seg selv. De mente at gjennom litteratur kunne menneskene bli friere og få blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsikkerhet.
Dansen
Av Kristofer Uppdal
Kristofer Uppdal ble født 19. februar 1878 i Uppdal, Beitstad og døde 26. desember 1961 i Oslo. Han var en norsk forfatter, og i likhet med Johan Falkberget skrev han om gruvearbeidere og andre rallarer. Han var selv tidligere gruvearbeider, og arbeidet med veier, kraftverk og jernbaner. Han skrev lyrikk, var modernist og var dermed den første nordmannen til å skrive modernistisk lyrikk.
Diktet ”Dansen”, som kommer fra ”Altarelden” (Utgitt 1920) er ikke tradisjonelt oppbygd, og starter med fire verselinjer. Det består av fire strofer som er uten rim eller noen form for rytme. Antall verselinjer i strofene varierer og er uorganiserte.
Diktet handler generelt sett om livet, menneskenes optimisme og evne til å se framover. Satan sitter på et berg og ser på menneskene som utspiller sine liv, lik et skuespill for ham. De danser sammen på en slette fult av fallgraver satt opp av all ondskapen. Menneskene danser til de faller ned i fallgravene og spreller spiddet til spydet som står opp. Da ler satan men menneskene overdøver latteren hans, fordi det vil aldri bli slutt på de dansende menneskene. Det vil hele tiden komme nye syngende og dansende og satans latter trekker seg stille tilbake.
En time med Ove Sørskår.
Ove Sørskår er en etnisk norsk buddhist, og ikke så langt i fra framstillingen jeg hadde av personen før møtet. Jeg forventet at Ove skulle passe inn i min tankeboble og framstilling som en sentrert buddhist. Jeg hadde sett han for meg, som alle tidligere møtte buddhister. Det rare er at de gang på gang glir rett inn båsen jeg tidlig setter dem inn i.
I hodet mitt er en buddhist en rolig og god-sinnet sjel. Målrettet men samtidig ikke stresset eller stressende.
Ove passer virkelig inn her. Han virker som en nysgjerrig person men som har slått seg til ro med de spørsmålene som ikke kan bli besvart.
Alle religioner har ubesvarte spørsmål som man må legge på hylla eller bruke livet på å grublere. I buddhismen dreier de fleste spørsmål seg om karma, gjenfødelse og stadier i samsara. Og et eks. på dette er "om myggen har bevissthet til å forbedre sin karma, for å deretter rykker opp i livssyklussen".
For å kunne konvertere til buddhismen, forteller han at rett vilje er den viktigste ingrediensen.
Men han begynner timen med å fortelle hvor gammel og hvorfor han ble buddhist.
Han "konverterte" når han var en 19 år gammel gutt og dro på sin første pilegrimsvandring til Tibet som 21 åring. Han ble først og fremst interessert i delen av religionen som handler om ikkevold. Derfra ble han bare mer og mer nysgjerrig og engasjert.
Noe som går igjen som spørsmål fra elevene er dyr. Dyr og karisma, dyr og ikkevold, vegetarisme osv. Det er disse spørsmålene som han ikke helt liker forteller han ærlig. Han sier at det ligger en dobbeltmoral å lurer når man tenker på at man som buddhist ikke selv skal drepe et dyr, men kan få noen til å gjøre det for deg. Han innrømmer tidlig at det er et emne han gjerne vil unngå. Selv om han ikke avstår fra kjøtt selv så forteller han at utrolig mange buddhister gjør det.
Flere av elevene vil også høre hvor grensa går når det gjelder å drepe dyr. "Man kan vel drepe en mygg hvis den setter seg på deg? Har du noen gang drept en mygg? Hva skjer da?". Han er veldig klar i svaret som er at man ikke skal drepe eller skade dyr med unntak i de mest ekstreme situasjoner. Men da tenker jeg
- "hvorfor oppsøke farlige situasjoner hvor du vet at det kan hende du må drepe et uskyldig dyr som instinktvist angriper!?"
Han forteller at det har med karma å gjøre, det at man ikke skal ty til vold.
Karma virker på både dyr og mennesker og har man dårlig karma (ikke følger den åttedelte vei eller dreper dyr eller mennesker) ender man et steg ned i rageringen. Dermed får man en lengre vei å gå for å oppnå nirvana.
Ove som talsman for sin religion bekrefter at samsara (livet her og nå. Før nirvana) er lidelse. Dette fordi ingenting er evig, iallefall ikke noe materialistisk eller estetisk.
Det eneste spørsmålet jeg kom på å spørre etter han hadde gått var om ikke det er utrolig vanskelig å avstå fra begjæret.
Begjær inneholder sjalusi, misunnelse og ønske om noe nytt/annet/bedre. Jeg er sikker på at de fleste nordmenn lider av begjær. Man vil jo gjerne ha den nyeste tv-en, en finere bil eller en annen manns jobb eller kone.
Dette er noe min generasjon sliter med iallefall! Det virker utrolig vanskelig å avstå fra slike tanker fullstendig.
Moderne trekk
Amtmannens døtre av Amalie Skram.
"Det moderne kvinnesynet" og kvinneundertrykkelsen kommer fram i Skrams hovedverk. Viktige temaer som tvangsgifting, urett og rop om selvstendighet dukker opp.
Kvinnesynet om at kvinner bør få bestemme over sin egen kropp og sjel, og at likestilling må komme på banen, går igjen i både "Amtmannens døtre" og "Giftas".
"Det moderne kvinnesynet" og kvinneundertrykkelsen kommer fram i Skrams hovedverk. Viktige temaer som tvangsgifting, urett og rop om selvstendighet dukker opp.
Kvinnesynet om at kvinner bør få bestemme over sin egen kropp og sjel, og at likestilling må komme på banen, går igjen i både "Amtmannens døtre" og "Giftas".
Læring i norskfaget
• Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
• Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
• Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.
• Vi begynte året med det moderne prosjekt og essay. Og har lært om forfattere og filosofer som Voltaire, Rousseau og Holberg. Deretter Descartes og det nye verdensbildet. Videre jobbet vi med tekstene Erasmus Montanus, Émile, Jeg vil ikke gifte meg av , Karens jul av Amalie Skram og, Karen, En god samvittighet og Sjur Gabriel av Kielland. Har levert inn et notat med minigrammatikk for å lære av egne feil i nynorsk. Vi har også hatt to formelle innleveringer: essay og saksessay.
Jeg lærer godt hvis vi går igjennom ting, skriver notater og deretter leser igjennom notatene. Da får jeg både hørt fra andre, lest og sett det selv. Har dårlig hukommelse så jeg må repetere (f.eks. kjennetegn til de forskjellige sjangrene og analyseoppsetninger) oftere enn andre.
Min egen innsats har vært passe. Har lagt ned en god del tid i arbeidet vi har jobbet med, i alle fall de formelle innleveringene. Føler ikke jeg har helt teken på saksessay ennå men innleveringer som blir rettet hjelper på forståelsen av sjangeren. Målet mitt er å få god forståelse i faget som et godt utgangspunkt jeg kan ta med videre og en god karakter.
• Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
• Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.
• Vi begynte året med det moderne prosjekt og essay. Og har lært om forfattere og filosofer som Voltaire, Rousseau og Holberg. Deretter Descartes og det nye verdensbildet. Videre jobbet vi med tekstene Erasmus Montanus, Émile, Jeg vil ikke gifte meg av , Karens jul av Amalie Skram og, Karen, En god samvittighet og Sjur Gabriel av Kielland. Har levert inn et notat med minigrammatikk for å lære av egne feil i nynorsk. Vi har også hatt to formelle innleveringer: essay og saksessay.
Jeg lærer godt hvis vi går igjennom ting, skriver notater og deretter leser igjennom notatene. Da får jeg både hørt fra andre, lest og sett det selv. Har dårlig hukommelse så jeg må repetere (f.eks. kjennetegn til de forskjellige sjangrene og analyseoppsetninger) oftere enn andre.
Min egen innsats har vært passe. Har lagt ned en god del tid i arbeidet vi har jobbet med, i alle fall de formelle innleveringene. Føler ikke jeg har helt teken på saksessay ennå men innleveringer som blir rettet hjelper på forståelsen av sjangeren. Målet mitt er å få god forståelse i faget som et godt utgangspunkt jeg kan ta med videre og en god karakter.
KILDER TIL OPPGAVE
http://www.tibetansk-buddhisme.no/Buddhas-l-re/
Aschehougs ”Tro og tanke”
www.flickr.com
www.google.com
http://solitaryretreat-hen.blogspot.com/2009/02/going-for-refuge-to-three-jewels.html
Innenfrasynspunkt: Bloggen ovenfor og en venninne.
BUDDHISMEN
Metteline Dydland
Religionsoppgaver.
Uke 33 og 34 – innlev innen 27.08.10
Oppgave:
- Velg en religion/konfesjon og pek på hvordan de ulike dimensjonene kommer til uttrykk i denne.
- Vektlegg et ”innenfraperspektiv” (s. 50-51) og fokuser mest på den rituelle dimensjonen.
- Hent gjerne informasjon fra tilhengere av religionen.
- Bruk gjerne bilder i presentasjonen du lager.
BUDDHA
Buddhismens grunnlegger, Siddhartha Gautama, var en indisk prins som levde fra ca 560 til 480 f.Kr. Etter mange års meditasjon og søken, opplevde han i midten av trettiårene, et åndelig gjennombrudd som gjorde ham fri fra den uvisshet og uro som hadde fått ham til å oppgi det gode livet som prins. I seks år hadde han vandret om på søken etter sannheten. Og det var hans egen kompromissløse søken som førte ham fram ti1 det gjennombruddet som gjorde han til en Buddha – den oppvåknede.
BUDDHISMEN
Buddha forsøkte å formidle til sine medmennesker det han hadde erfart i oppvåkning og det er denne opplevelsen som er grunnsteinene i religionen buddhismen. Utgangspunktet i buddhismen er at for å forstå tilværelsen, må vi forstå mennesket selv. Fordi at tilværelsen oppleves daglig i menneskets sinn. Måten vi opplever livet på, er derfor ikke bare avhengig av forskjellige ytre omstendigheter. Vel så viktig er den unike måten å forholde oss til livet på.
(Dhammapada, v. 130)
LIVETS RUNDGANG - SAMSARA
En måte å forholde seg til tilværelsen på, er den som går ut på å se alt på en selvsentrert måte. Den fører til at en vekselvis ønsker å klamre seg til og kontrollere sine omgivelser, eller til at en reagerer med hat eller aggresjon. på denne måten ser vi på andre mennesker som gjenstander som vi bruker til egen tilfredsstillelse, eller som fiender som vi forsøker å overvinne. Denne måten å forholde seg til tilværelsen på, kalles i buddhismen for rundgang samsara - og er uungåelig forbundet med frustrasjon og lidelse.
BUDDHISMENS VEI
Buddhismen kan oppsummeres som en lære som går ut på å søke en tilstand av varig lykke i menneskets egen verden, finne det evige i det foranderlige, finne det hellige i det hverdagslige. Denne tilstanden er vår egen sanne natur og erfares når hat, griskhet og forvirring slipper taket i oss, når vi overskrider vår vanlige selvsentrerte måte å oppleve verden på. Fordi årsaken til at vi ikke opplever vår sanne natur ligger i oss selv, må vi selv gjøre noe med det som hindrer oss i å oppnå sann lykke.
Buddhismen peker på en vei til å oppnå en slik forandring av oss selv.
Denne veien involverer hele mennesket. Den omfatter vårt forhold til våre egne følelser og tanker, til våre medmennesker, til hele den verden vi lever i.
Buddhismen er ikke et system av læresetninger som man blir bedt om å tro på. Heller ikke hevder buddhismen å ha monopol på sannheten eller å være den eneste vei som fører til oppvåkning.
Det buddhismen legger vekt på, er å vise en vei som den enkelte selv kan gå. På denne måten kan vi gjennom egen personlig erfaring nå fram til forståelse av oss selv og livet slik det virkelig er.
DET ENDELIGE MÅL - NIRVANA
Buddhismen peker imidlertid også på en annen dimensjon av livet som åpner seg for oss når sinnets opplevelse av verden ikke lenger er dominert av forvirring og negative følelser. Denne dimensjonen kalles ofte nir¬vana. Nirvana innebærer en tilstand som er en fullstendig og varig oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov og som er helt for skjellig fra de foranderlige og betingede sinnstilstander vi vanligvis opplever.
Denne tilstanden oppleves i livet samtidig som den ikke forsvinner ved livets slutt, fordi den i motsetning til alle andre til stander ikke er underkastet forgjengelighet og død.
ETIKK - den etiske dimensjonen
Buddhistisk etikk begynner med at vi avstår fra å gjøre handlinger som sårer og skader andre:
1) å ta liv
2) å ta det som ikke er gitt
3) å tale usant
4) å hengi seg til sansenytelse som skader andre
5) å bruke fordummende og sløvende rusmidler
Å avstå fra å ta liv betyr også å avstå fra krig og voldsbruk. Dette understrekes i mange buddhistiske tekster:
Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært:
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe.
MEDITASJON
Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for å transformere enkeltindivider og sette dem på veien mot åndelig oppvåkning.
1. Rett meditasjon handler om å følge den åttedelte veien som vil si Fullkommen forståelse eller perspektiv: at man forstår de fire edle sannheter.
2. Riktig tankemåte: at man beslutter seg for å gi avkall på fiendtlighet for å fremskape harmløshet.
3. Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat.
4. Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel.
5. Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger.
6. Riktig bestrebelse: evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene.
7. Riktig sindighet: evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå.
8. Riktig konsentrasjon: evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.
Hvis vi bare reiser rundt og rundt og aldri når bestemmelsesstedet, blir vi frustrerte. Slik er det også med sam sa ra. Vi har levd i tusenvis, ja mil lioner av liv og inntil vi når opp våk ningen, vil vi fortsette å leve i tu sen vis og millioner av liv, vi bare fort setter runddansen i samsara. Vi blir født, lever, dør, tar ny fødsel, lever, dør og gjenfødes igjen og igjen. Når man forstår at det er slik, begynner man «å kjede seg». Det er av denne grunn bud d hismen snakker om «lidel se». Enkelt sakt: for å komme ut av denne lidelsen må en meditere riktig, for å nå den åndelige oppvåkningen.
Presentasjon av René Descartes (1596-1650)
René Descartes er i dag kjent for å ha vært en av de store innenfor matematikk og filosofi, og blir kalt den moderne filosofiens far. Dette fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer.
Descartes var mer en matematiker enn filosof, men han hadde tidlig fattet interesse for matematikkens deduktive metode, og et av hans mål var å overføre dette tankesettet til andre kunnskapsområder.
Franskmannen ble og var allerede i sin samtid en inspirasjonkilde for andre filosofer og ble en av tidenes største tenkere.
Av mange ting som han var usikker på, var han sikker på én ting; at han var i stand til å tenke. Med hans berømte setning "Cogito ergo sum", "Jeg tenker, altså er jeg" beviste han at han var et tenkende vesen men hva med det fysiske? Menneskets kropp?
Han kom dermed fram til at det måtte finnes to forskjellige eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk.
Denne oppfatningen om at hele verden består at to substanser, ånd og materie, kalles dualisme.
Eksempler på den åndelige eller sjelelige arten er våre tanker, følelser og vår fornuft.
Med utgangspunktet i "Cogito ergo sum" kunne han bygge verden opp igjen bit for bit ved hjelp av fornuften. Han mente at man måtte bruke matematikken på alle områder når man leter etter kunnskap og at bare fornuften gav sikkert svar. Denne tankegangen kalles rasjonalisme.
Da han var ute i verden og reiste som ung under utdannelsen i militæret ble han veldig opptatt av spørsmålet om det var noe vi kunne være sikre på, noe vi kunne vite med sikkerhet.
Det var da han studerte logikk, matematikk og filosofi i Frankrike disse spørsmålene begynte å dukke opp. Han begynte å tvile på mye av det han hadde lært, og begynte å tvile på flere av bøkene de brukte.
Behovet for å finne de riktige svarene følgte han resten av livet.
Oppg. 7 side 169. Metteline og Mari
Baby -
In town - i byen
Hun, Honey - vennen
Love you - elsker deg
Gamer - spiller
Di - de/dem
Dår e - det finnes/er
Kje og ikje, sje, che iche - ikke
Vettu - vet du
Ring an - ringe ham
Tadlast - snakkes
Sikkårt - sikkert
Skønnas, shønnas, zøt - søt
Gamår - spiller
aell - javel
åss - oss
Ikvell - i kveld
imårå - i morgen
Jem istedet for hjem
D - det
md istedet for vi
Hvert - vært
I Norge har vi lenge vært preget av det engelske språket. I noen tekstmeldinger blir engelske ord som baby, hun/honey, in town, love you og gamer som erstatning for norske ord. I dagens samfunn har enkelte ungdommer bredere ordforråd på engelsk enn på norsk.
Dialektene glir stadig mer vekk fra nasjonsspråket vårt og vi bruker ord som åss, jem og d, som betyr oss, hjem og det, for å forkorte ordene og for å lage sine egne ord. I andre tilfeller er ordfeilene et resultat av dårlig norsk og lite kunnskaper om språket. F.eks hvert i stedet for vært og md (med) isteden for vi/oss. Et eksempel på dette er når folk skriver "md vil ha hvert me deg i dag" som skal være "vi ville ha vært med deg i dag".
Ofte setter ungdommen sammen ord spesielt hvis ord har en "i" foran. Som f.eks. ikvell, som skal være i kveld. Mange ord fra engelsk blir norvegisert som f.eks. gamår, sjillan og stoka som på engelsk er gamer, chilling og stoked.
In town - i byen
Hun, Honey - vennen
Love you - elsker deg
Gamer - spiller
Di - de/dem
Dår e - det finnes/er
Kje og ikje, sje, che iche - ikke
Vettu - vet du
Ring an - ringe ham
Tadlast - snakkes
Sikkårt - sikkert
Skønnas, shønnas, zøt - søt
Gamår - spiller
aell - javel
åss - oss
Ikvell - i kveld
imårå - i morgen
Jem istedet for hjem
D - det
md istedet for vi
Hvert - vært
I Norge har vi lenge vært preget av det engelske språket. I noen tekstmeldinger blir engelske ord som baby, hun/honey, in town, love you og gamer som erstatning for norske ord. I dagens samfunn har enkelte ungdommer bredere ordforråd på engelsk enn på norsk.
Dialektene glir stadig mer vekk fra nasjonsspråket vårt og vi bruker ord som åss, jem og d, som betyr oss, hjem og det, for å forkorte ordene og for å lage sine egne ord. I andre tilfeller er ordfeilene et resultat av dårlig norsk og lite kunnskaper om språket. F.eks hvert i stedet for vært og md (med) isteden for vi/oss. Et eksempel på dette er når folk skriver "md vil ha hvert me deg i dag" som skal være "vi ville ha vært med deg i dag".
Ofte setter ungdommen sammen ord spesielt hvis ord har en "i" foran. Som f.eks. ikvell, som skal være i kveld. Mange ord fra engelsk blir norvegisert som f.eks. gamår, sjillan og stoka som på engelsk er gamer, chilling og stoked.
Reiseskildring - Mai-tur til London
Hva er hensikten med teksten? At andre skal få innsikt
Hvem er mottakeren? Elever på min alder eller andre som vil ha litt inspirasjon på aktiviteter de kan finne på i London, restauranter de kan gå på osv..
Hvilken sjanger skal jeg velge? Leserinnlegg, kanskje som en reise reportasje.
Hva slags innehold? Min tur til den flotte byen London, hva vi gjorde og hvordan vi opplevde turen.
Hvilken oppbyggning?
Hva slags virkemidler og språk?
Hva må jeg kunne eller lære?
LONDON
Pia, min søster, hadde endelig fylt 18 og jeg visste godt hva det betydde. Vi skulle feire hennes store dag i Englands hovedstad, London. Vi tok flyet fra sola flyplass og ankom Gatwick med skyhøye forventninger. Selv om jeg hadde vært i London året før, var jeg like spent og oppspilt som en liten unge løpende rundt på Hamley’s. Shopping, god mat og kaffe fra Starbucks. Überkule mennesker overalt, britene er jo tross alt en helt egen rase. Moteriktig, spesiell og unik rase, i alle fall vår generasjon. Og jeg bare elsker de engelske uttrykkene i språket. Det tok meg akkurat fire minutter å føle suget imagen i det den første briten åpnet munnen og sa noen ord. Jeg så på Pia og gliste. Det var en annerledes og stressende atmosfære, fra når vi kom ut fra flyet og på vei til toget som skulle føre oss til Victoria Station. Jeg mobber stadig vekk mamma og pappas engelskspråklige kunnskaper så dette skulle bli dagen de skulle få sin hevn. Så klart måtte jeg bestille billetter til toget, kapre en av søte taxiene de har der borte og fortelle hvor vi skulle. Da vi kom til hotellet måtte jeg igjen vri meg for å få vekk den norske aksenten og vi kom oss på rommene.
Golvene var typisk britisk, teppebelagt. Det var seint så vi gikk ut og spiste for å så legge oss etter en lang dag. Tidlig britisk frokost, før vi kom oss ut på gata.
Vi gikk igjennom parken midt i London. Kom til handlegatene som var målet for dagen. Når kvelden kom og butikkene var stengte tok vi taxi til Hard Rock Cafe. Jeg anbefaler alltid disse restaurantene uansett hvilket land. Men spesielt her i London. Alle de gamle rockerne, legendene som har vært innom, men også til og med Elvis.
Neste dag måtte vi undersøke byen litt mer og fikk sett og hørt på de forskjellige talerne på Speaker’s corner. Fikk sett slottet selv om jeg bare glimtet bort for å late som om jeg fikk det med meg. Slott er greie nok men Buckingham palace har jeg sett før og jeg visste det ikke hadde forandret seg på noen måneder. Igjen tok vi en tur igjennom den flotte parken hvor de kongelige tidligere drev med jakt. Tenk så utrolig å ha hatt den som hage.
Tiden gikk og vi fikk shoppet utrolig mye. Litt for mye kanskje? - Jeg shoppet i alle fall til kortet var kok varmt og sa stopp.
Dagen etter dro vi til det kjente markede litt utenfor selve byen. En grei løsning når butikkene uansett var stengte. Men markede var utrolig koselig. Mer enn forventet og mye mer enn det igjen. Hippier, punkere, fjortisser og normale folk, rett og slett en plass hvor alle samlet seg. Det var et stort område, og bredt med små sjapper som skrek om din oppmerksomhet. Men det fantes også de små koselige butikkene hvor alt er håndlaget, one of a kind som vi var ute etter.
Etter noen timer med handling, matsmaking og manikyr, dro vi hjemover til hotellet, spiste ute og la oss for å være opplagte til den siste morgenen under britisk monarki.
Siste dag dro vi til en liten gjemt plass et stykke unna. Vi visste hvor vi skulle gå, så vi tok beina fatt og kom fram en halvtime-time etterpå. Vi så på stand-up komikerne som opptrådte, spiste på en italiensk cafe og vendte tilbake, hentet bagasjen og dro hjem.
Turen var utrolig kjekk og mer enn forventet selv om mine forventninger trossalt var høye med stor h. Var bare en ting jeg gjerne ville ønsket å ha fått med meg, og få opplevd Madame Tussauds voks museum.
Hvem er mottakeren? Elever på min alder eller andre som vil ha litt inspirasjon på aktiviteter de kan finne på i London, restauranter de kan gå på osv..
Hvilken sjanger skal jeg velge? Leserinnlegg, kanskje som en reise reportasje.
Hva slags innehold? Min tur til den flotte byen London, hva vi gjorde og hvordan vi opplevde turen.
Hvilken oppbyggning?
Hva slags virkemidler og språk?
Hva må jeg kunne eller lære?
LONDON
Pia, min søster, hadde endelig fylt 18 og jeg visste godt hva det betydde. Vi skulle feire hennes store dag i Englands hovedstad, London. Vi tok flyet fra sola flyplass og ankom Gatwick med skyhøye forventninger. Selv om jeg hadde vært i London året før, var jeg like spent og oppspilt som en liten unge løpende rundt på Hamley’s. Shopping, god mat og kaffe fra Starbucks. Überkule mennesker overalt, britene er jo tross alt en helt egen rase. Moteriktig, spesiell og unik rase, i alle fall vår generasjon. Og jeg bare elsker de engelske uttrykkene i språket. Det tok meg akkurat fire minutter å føle suget imagen i det den første briten åpnet munnen og sa noen ord. Jeg så på Pia og gliste. Det var en annerledes og stressende atmosfære, fra når vi kom ut fra flyet og på vei til toget som skulle føre oss til Victoria Station. Jeg mobber stadig vekk mamma og pappas engelskspråklige kunnskaper så dette skulle bli dagen de skulle få sin hevn. Så klart måtte jeg bestille billetter til toget, kapre en av søte taxiene de har der borte og fortelle hvor vi skulle. Da vi kom til hotellet måtte jeg igjen vri meg for å få vekk den norske aksenten og vi kom oss på rommene.
Golvene var typisk britisk, teppebelagt. Det var seint så vi gikk ut og spiste for å så legge oss etter en lang dag. Tidlig britisk frokost, før vi kom oss ut på gata.
Vi gikk igjennom parken midt i London. Kom til handlegatene som var målet for dagen. Når kvelden kom og butikkene var stengte tok vi taxi til Hard Rock Cafe. Jeg anbefaler alltid disse restaurantene uansett hvilket land. Men spesielt her i London. Alle de gamle rockerne, legendene som har vært innom, men også til og med Elvis.
Neste dag måtte vi undersøke byen litt mer og fikk sett og hørt på de forskjellige talerne på Speaker’s corner. Fikk sett slottet selv om jeg bare glimtet bort for å late som om jeg fikk det med meg. Slott er greie nok men Buckingham palace har jeg sett før og jeg visste det ikke hadde forandret seg på noen måneder. Igjen tok vi en tur igjennom den flotte parken hvor de kongelige tidligere drev med jakt. Tenk så utrolig å ha hatt den som hage.
Tiden gikk og vi fikk shoppet utrolig mye. Litt for mye kanskje? - Jeg shoppet i alle fall til kortet var kok varmt og sa stopp.
Dagen etter dro vi til det kjente markede litt utenfor selve byen. En grei løsning når butikkene uansett var stengte. Men markede var utrolig koselig. Mer enn forventet og mye mer enn det igjen. Hippier, punkere, fjortisser og normale folk, rett og slett en plass hvor alle samlet seg. Det var et stort område, og bredt med små sjapper som skrek om din oppmerksomhet. Men det fantes også de små koselige butikkene hvor alt er håndlaget, one of a kind som vi var ute etter.
Etter noen timer med handling, matsmaking og manikyr, dro vi hjemover til hotellet, spiste ute og la oss for å være opplagte til den siste morgenen under britisk monarki.
Siste dag dro vi til en liten gjemt plass et stykke unna. Vi visste hvor vi skulle gå, så vi tok beina fatt og kom fram en halvtime-time etterpå. Vi så på stand-up komikerne som opptrådte, spiste på en italiensk cafe og vendte tilbake, hentet bagasjen og dro hjem.
Turen var utrolig kjekk og mer enn forventet selv om mine forventninger trossalt var høye med stor h. Var bare en ting jeg gjerne ville ønsket å ha fått med meg, og få opplevd Madame Tussauds voks museum.
Litteraturblomstring i middelalderen
Middelalderen har satt fleire spor på nåtidas samfunn. Religion og kristendommen blomstra og folk elska og fortelja og lage skodespel om Gud. Dette har i høy grad påverka synet på kristendommen i dag. Tekstar som satt Gud i et godt lys og gjorde at han blei framheva som ein god og omsorgsfull Gud, påverka folks oppfatning av ham. På grunn av disse tekstane følte folk at det var trygt å vela og tru på Han. Som nemnt begynte folk å skrive ned kva dei meinte om samfunnet og kva som skjedde rundt dom. Sjukdommar, pandemiar og epidemiar og katastrofar blei skreve ned og har gjort at menneskjene har kunne forberedt seg på nye. Se på for eksempel svartedauen. Dei som overlevde skreiv ned katastrofen og vi har svara på kvifor det var eit vendepunkt for Noreg.
At vi tapte sjølvstendigheita, språket og kulturen fordi dei lærde som bar oppe skriftkulturen, døde og det danske språket tok over.
I dag hadde vi aldri hatt så mykje kunnskap om historia viss ikkje det hadde vore for at forfedrane våre hadde skreve det ned. Dette er grunnen til at middelalderens litteraturhistorie er så viktig for oss i dag nettopp fordi det var vendepunktet for mykje i Norsk historie og samfunn som nemnt oppfor.
Wikivurdering
Å jobbe i grupper og arbeide med digitale virkemidel er alltid ein god løysning, tykjar eg. Då får vi fleire hjernar til å løyse oppgåva, gjerne sjå korleis dei andre løyser dei same oppgåvene og får ein litt meir interessant og moderne måte å arbeide på. Wikien var dermed ein veldig god idé fordi eit elles så kjedelig stoff som litteratur og litteraturhistorie, blei flytta til ”vår eigen heimebane”, internett og data. Samarbeidet i gruppa blei lettare og alle blei meir konsentrerte fordi vi fekk arbeide med noko nytt og spennande. Eg trur alle blei fornøgd med sin wiki og syns dei gjorde ein strålande jobb
At vi tapte sjølvstendigheita, språket og kulturen fordi dei lærde som bar oppe skriftkulturen, døde og det danske språket tok over.
I dag hadde vi aldri hatt så mykje kunnskap om historia viss ikkje det hadde vore for at forfedrane våre hadde skreve det ned. Dette er grunnen til at middelalderens litteraturhistorie er så viktig for oss i dag nettopp fordi det var vendepunktet for mykje i Norsk historie og samfunn som nemnt oppfor.
Wikivurdering
Å jobbe i grupper og arbeide med digitale virkemidel er alltid ein god løysning, tykjar eg. Då får vi fleire hjernar til å løyse oppgåva, gjerne sjå korleis dei andre løyser dei same oppgåvene og får ein litt meir interessant og moderne måte å arbeide på. Wikien var dermed ein veldig god idé fordi eit elles så kjedelig stoff som litteratur og litteraturhistorie, blei flytta til ”vår eigen heimebane”, internett og data. Samarbeidet i gruppa blei lettare og alle blei meir konsentrerte fordi vi fekk arbeide med noko nytt og spennande. Eg trur alle blei fornøgd med sin wiki og syns dei gjorde ein strålande jobb
Islendingesagaer
Det var helt vanlige folk som var hovedpersonene i alle islendingssagaene.
Historieverket Heimskringla ble til i 1230-årene.
Islendingesagaer regnes som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
Vi kjenner til ca 40 islendingesagaer. Handlingen foregår som regel i landnåmstida i 860- 930 og fram til 1030, da kristendommen hadde festet seg, altså i en slags pionertid for befolkningen på Island.
Hovedpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser men vanlige kvinner og menn, bønder og traller på Island.
Handlingen foregår som oftest på Island men vi følger også hovedpersonene på reiser til land som Norge, Irland og England..
Islendingesagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra annen middelalderlitteratur.
Menneskene er ofte idealisert, og de utfører bragder på grensen av det som er mulig, men sagaene går aldri over grensen til å bli rene eventyrfortellinger, slik mye av annen litteraturfra den tida gjør.
Islendingesagaene og mange kongesagaer er skrevet i en spesiell stil som kalles sagastilen.
Sagastilen har flere kjennetegn:
Forteller og synsvinkelen er autoral og refererende. Forteller er objektiv og skildrer personene utenfra. Tanker og følelser får vi fra det personene sier og gjør, fortelleren skildrer ikke dette.
Fremstillingen skifter mellom scener og referat. Det er replikkvekslinger mellom personene. eksempel:
"»Kom hit aat meg,« sa han. Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att. Daa sa Hoskuld til Rut: »Kva synest du um denna møyi? er ho ikkje fager, tykkjer du?« Rut tagde."
Personene i sagaene har personlige sterke trekk. eksempel:"Han var ein megtug hovding og ein stor maalfylgjemann, og so kunnug i loven, at ingen dom tyktest vera lovleg dømd, naar han ikkje hadde vore med."
Fortellermåten er kjølig og objektiv og det blir brukt svakere språklige uttrykk enn det situasjonen skulle tilsi, som kalles underdrivelse. eksempel:
"«Vofor var ikkje Torvald med deg?« Ho svara: »Han er daud.« Hoskuld mælte: Tjostolv hev vel valda det?« Ho sa, at so var det."
Sagaene bygger på gode og velformulerte replikker som for eksempel at de ikke blir skremt av død og smerte som blir vist i replikker under kampscener. eksempel: "»Skodd og skræmor og store vidunder aat alle dei som etter deg søkjer!«"
De bruker korte setninger og lite leddsetninger som gjør at sagaspråket er lettlest og moderne til og med i dag. eksempel: "Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att."
KILDER:
Grip teksten VG2, Forlag: Aschehoug, utgitt i 2007
Eksemplene kommer fra Njåls saga
http://sagadb.org/brennu-njals_saga.no
Egilsoga & Trymskvida
a. Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
Egil er ein stor og sterk kar, men også veldig hissig.
Egil er ein stor og sterk kar, men også veldig hissig.
Kva må til for at eg lettare skal kunne bli betre i nynorsk?
Nynorsk er noko eg alltid har hatt vanskeligheter med. Eg trur den einaste måten eg kunne forbedre meg, er å skrive, lese og arbeide med tekstar på nynorsk. Og etterpå få dei retta slik at eg kan lære av feila mine. Eg manglar ordforråd i nynorsk, og om eg er usikker på eit ord så finn eg ikkje fram i ordboka. Eg e berre nødt til å øve på det også, bla litt i ordboka å finne utav korleis eg lett skal kunne finne orda eg leiter etter. Grammatikken er ei av mine veldig svake sider, eg gjer dei samme feila gong på gong, men det kan eg øve på og bli betre i ved hjelp av Internettsider som : https://ndla.no/nn/fagstoff/21937 og
http://www.nynorsksenteret.no/kurs/39.shtml
Kildekriktikk
I dagens samfunn har vi fritt fram med tilgang til en foss av opplysninger og kilder ifra f.eks internett. Nettopp derfor er det viktig å kunne plukke ut de mest riktige informasjonskildene for å unngå feil.
Derfor er "TONE- Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet" en viktig regel.
Kan du stole på kilden, er den nøytral, er den nøyaktig og finner du de rette svarene du var på utkikk etter?
Hvis kilden din inneholder alt dette er det en bra kilde som du veldig gjerne kan bruke.
Derfor er "TONE- Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet" en viktig regel.
Kan du stole på kilden, er den nøytral, er den nøyaktig og finner du de rette svarene du var på utkikk etter?
Hvis kilden din inneholder alt dette er det en bra kilde som du veldig gjerne kan bruke.
Norsk VG2
Nytt år nye muligheter.
I år håper jeg vi kan fortsette å jobbe med digitale virkemidler og film.
Og skifte ut de eviglange analysene med et eller annet.
Artikkel: Kommentaren
Oppgave 7 side. 143
Sakte oppvåkning
A)
1. Påstand: Motstanden mot Texas rettsystem og henrettelsen av Napoleon Beazley, har spart ham livet.
2. Påstand: Dødsdom saker i Texas blir urettferdig behandlet og det blandes inn korrupsjon og rasisme. Folk er også imot at mindreårige som begår eg forbrytelse også blir henrettet når de blir gamle nok.
3. Påstand: Beazley har hatt en urettferdig dom og retten er korrupt (det fortelles at sønnen til avdøde er selv dommer i en annen stad men presser Beazley) Napoleons forsvarer gjemmer bevis og gjør en meget slurvete jobb!
4. Påstand: Det sies at ankedomstolen bryter loven ved å dømme Napoleon til døden fordi de ikke tar hensyn til at stemmene som er satt, er 3 mot 3 og han skal dermed ikke bli henrettet.
5. Påstand: At Texas halverer henrettelsene av mindreårige må bety at de har tatt kritikken til seg.
B)
- Ingen tvil om Beazley var med på et grusomt mord.
- Det er oppsiktsvekkende i en delstat som har henrettet 7 av 14 mindreårige i USA siden 1989.
- Texas begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.
- Den internasjonale stormen mot henrettelsen av Beazley har vært enorm de siste månedene, men det er den pågående interne kritikken mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker som nå begynner å bli tatt på alvor.
Sakte oppvåkning
A)
1. Påstand: Motstanden mot Texas rettsystem og henrettelsen av Napoleon Beazley, har spart ham livet.
2. Påstand: Dødsdom saker i Texas blir urettferdig behandlet og det blandes inn korrupsjon og rasisme. Folk er også imot at mindreårige som begår eg forbrytelse også blir henrettet når de blir gamle nok.
3. Påstand: Beazley har hatt en urettferdig dom og retten er korrupt (det fortelles at sønnen til avdøde er selv dommer i en annen stad men presser Beazley) Napoleons forsvarer gjemmer bevis og gjør en meget slurvete jobb!
4. Påstand: Det sies at ankedomstolen bryter loven ved å dømme Napoleon til døden fordi de ikke tar hensyn til at stemmene som er satt, er 3 mot 3 og han skal dermed ikke bli henrettet.
5. Påstand: At Texas halverer henrettelsene av mindreårige må bety at de har tatt kritikken til seg.
B)
- Ingen tvil om Beazley var med på et grusomt mord.
- Det er oppsiktsvekkende i en delstat som har henrettet 7 av 14 mindreårige i USA siden 1989.
- Texas begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.
- Den internasjonale stormen mot henrettelsen av Beazley har vært enorm de siste månedene, men det er den pågående interne kritikken mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker som nå begynner å bli tatt på alvor.
STIKKORD TIL GRIP TEKSTEN 85-100
Filmanalyse
Utvikling av film manus
Pitch- er det første trinnet i det å utvikle et filmmanus.
Synopsis- er et lenger trinn i utviklingen av det ferdige manuskriptet.
Et treatment- ligner en lang novelle.
Storyboard- scener som blir presentert med bildeskisser og blir dermed en medietekst.
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.
Ultratotalt bildeutsnitt: gir oversikt.
Ultranært bildeutsnitt: går svært tett inn på motivet.
Totalbilde: ser vi på et menneske i et miljø, på avstand, som en fremmed person på gata.
Halvtotalt - halvnært bilde, avstanden er den vi har mellom personer vi kjenner. Altså et nærbilde.
Nærbilde skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin: totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien.
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt.
- Ser opp til personene. - Skaper respekt og ofte vinklet slik når de filmer mektige personer som for eksempel Adolf Hitler.
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personene og får karakterene i filmen til å virke ”svake”, mindre.
Kameravinkel = et moralsk spørsmål.
Klipping
Bindemiddel og bruer binder klippene sammen.
- Den vanskeligste delen av film produksjon.
Tidsforkortelse er en viktig funksjon.
- Komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipperytme er den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Broer eller frampek blir brukt som funksjoner.
- Effekter som musikk o.l.
- Frampek varsler det som kommer.
Musikk er et dominerende virkemiddel.
- Sterkere enn bilde og seerne forventer sammenheng.
Utvikling av film manus
Pitch- er det første trinnet i det å utvikle et filmmanus.
Synopsis- er et lenger trinn i utviklingen av det ferdige manuskriptet.
Et treatment- ligner en lang novelle.
Storyboard- scener som blir presentert med bildeskisser og blir dermed en medietekst.
Bildeutsnitt er den delen av verden filmskaperen vil vise oss.
Ultratotalt bildeutsnitt: gir oversikt.
Ultranært bildeutsnitt: går svært tett inn på motivet.
Totalbilde: ser vi på et menneske i et miljø, på avstand, som en fremmed person på gata.
Halvtotalt - halvnært bilde, avstanden er den vi har mellom personer vi kjenner. Altså et nærbilde.
Nærbilde skaper identifikasjon og fungerer også som et utropstegn ved fokus på ting.
Chaplin: totalbilde i komedien, nærbilde i tragedien.
Kameravinkel
Undervinklet kamera, unaturlig lavt.
- Ser opp til personene. - Skaper respekt og ofte vinklet slik når de filmer mektige personer som for eksempel Adolf Hitler.
Overvinklet kamera, unaturlig høyt. Ser ned på personene og får karakterene i filmen til å virke ”svake”, mindre.
Kameravinkel = et moralsk spørsmål.
Klipping
Bindemiddel og bruer binder klippene sammen.
- Den vanskeligste delen av film produksjon.
Tidsforkortelse er en viktig funksjon.
- Komprimeres ned til maks 2 timer.
Klipperytme er den gjennomsnittlige lengden på klippene.
Musikk
Broer eller frampek blir brukt som funksjoner.
- Effekter som musikk o.l.
- Frampek varsler det som kommer.
Musikk er et dominerende virkemiddel.
- Sterkere enn bilde og seerne forventer sammenheng.
Enig og uenig til kritikken
ENIG
- ”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Enig
- ”..det er en møteplass for alle samfunnslag og typer mennesker der det utspiller seg forskjellige former for drama. Vi kommer til å vise en annen side av Stavanger enn det glorete turistbildet man ofte ønsker å gi av byen.” Enig. Det er sant at det er en plass som fleste folk glemmer er temmelig nødvendig og driver byen, men
- ”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Det er nettopp det det der!
- ”Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Ja det var en spesiell og nytenkende plass som gjør potensialet for publikums innlevelse og engasjement mye større.
- Slik er «Byterminalen» en solid dose vennlighet og varme, solidaritet og nestekjærlighet. Og vi får selvsagt noen fine, roalkvamske formuleringer og hverdagsfilosofi av typen «du ser ikke fram når du bare ser ned». Veldig enig i dette, det er både rått men kjærlig.
UENIG
- ”Musikalen foregår på selve byterminalen i Stavanger, Stavangers styggeste plass, i følge en pressemelding.” Uenig, det finns styggere plasser.
- ”..som hver dag passerer Stavangers fremste knutepunkter, nemlig Byterminalen, av mange omtalt som Stavangers styggeste plass.” Igjen ikke stavangers styggeste plass men det er heller ikke knutepunktet i Stavanger lengre fordi bussene kommer rundt hele byen og mange av dem stopper ikke engang utenfor Byterminalen.
- ”Historiene veves sammen og dette er Stavanger i dag, dette er Norge akkurat nå. Det er ungdommer som ”forser”, det er blind vold og rasisme, det er død og elendighet.” Litt drøyt. Er uenig fordi denne uttalelsen inneholder for mye overdrivelser. Det er ikke så ille som kritikeren vil ha det til.
- ”Likevel blir aldri ”Byterminalen” virkelig utfordrende og farlig, men mer et litt oppgitt raseri og et sørgmodig sukk over hva det er blitt av oss mennesker etter at vi flyttet inn i byene og lot betongen ta bolig i hjertene våre.” Absolutt uenig i denne uttalelsen. Hvor mye farligere kan det bli enn at en ung jente/dame holde på å dø av overdose.
- ”NRK Rogaland sier musikken er moderne…” Jeg syns musikken er kjedelig og gammeldags. Bare fordi de setter rock foran opera og kaller det rockeopera betyr ikke at det er moderne, det er fortsatt opera.
- ”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Enig
- ”..det er en møteplass for alle samfunnslag og typer mennesker der det utspiller seg forskjellige former for drama. Vi kommer til å vise en annen side av Stavanger enn det glorete turistbildet man ofte ønsker å gi av byen.” Enig. Det er sant at det er en plass som fleste folk glemmer er temmelig nødvendig og driver byen, men
- ”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Det er nettopp det det der!
- ”Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Ja det var en spesiell og nytenkende plass som gjør potensialet for publikums innlevelse og engasjement mye større.
- Slik er «Byterminalen» en solid dose vennlighet og varme, solidaritet og nestekjærlighet. Og vi får selvsagt noen fine, roalkvamske formuleringer og hverdagsfilosofi av typen «du ser ikke fram når du bare ser ned». Veldig enig i dette, det er både rått men kjærlig.
UENIG
- ”Musikalen foregår på selve byterminalen i Stavanger, Stavangers styggeste plass, i følge en pressemelding.” Uenig, det finns styggere plasser.
- ”..som hver dag passerer Stavangers fremste knutepunkter, nemlig Byterminalen, av mange omtalt som Stavangers styggeste plass.” Igjen ikke stavangers styggeste plass men det er heller ikke knutepunktet i Stavanger lengre fordi bussene kommer rundt hele byen og mange av dem stopper ikke engang utenfor Byterminalen.
- ”Historiene veves sammen og dette er Stavanger i dag, dette er Norge akkurat nå. Det er ungdommer som ”forser”, det er blind vold og rasisme, det er død og elendighet.” Litt drøyt. Er uenig fordi denne uttalelsen inneholder for mye overdrivelser. Det er ikke så ille som kritikeren vil ha det til.
- ”Likevel blir aldri ”Byterminalen” virkelig utfordrende og farlig, men mer et litt oppgitt raseri og et sørgmodig sukk over hva det er blitt av oss mennesker etter at vi flyttet inn i byene og lot betongen ta bolig i hjertene våre.” Absolutt uenig i denne uttalelsen. Hvor mye farligere kan det bli enn at en ung jente/dame holde på å dø av overdose.
- ”NRK Rogaland sier musikken er moderne…” Jeg syns musikken er kjedelig og gammeldags. Bare fordi de setter rock foran opera og kaller det rockeopera betyr ikke at det er moderne, det er fortsatt opera.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
