KILDER TIL OPPGAVE

http://www.tibetansk-buddhisme.no/Buddhas-l-re/

Aschehougs ”Tro og tanke”

www.flickr.com
www.google.com


http://solitaryretreat-hen.blogspot.com/2009/02/going-for-refuge-to-three-jewels.html


Innenfrasynspunkt: Bloggen ovenfor og en venninne.

BUDDHISMEN

Metteline Dydland

Religionsoppgaver.
Uke 33 og 34 – innlev innen 27.08.10
Oppgave:
- Velg en religion/konfesjon og pek på hvordan de ulike dimensjonene kommer til uttrykk i denne.
- Vektlegg et ”innenfraperspektiv” (s. 50-51) og fokuser mest på den rituelle dimensjonen.
- Hent gjerne informasjon fra tilhengere av religionen.
- Bruk gjerne bilder i presentasjonen du lager.


BUDDHA

Buddhismens grunnlegger, Siddhartha Gautama, var en indisk prins som levde fra ca 560 til 480 f.Kr. Etter mange års meditasjon og søken, opplevde han i midten av trettiårene, et åndelig gjennombrudd som gjorde ham fri fra den uvisshet og uro som hadde fått ham til å oppgi det gode livet som prins. I seks år hadde han vandret om på søken etter sannheten. Og det var hans egen kompromissløse søken som førte ham fram ti1 det gjennombruddet som gjorde han til en Buddha – den oppvåknede.

BUDDHISMEN

Buddha forsøkte å formidle til sine medmennesker det han hadde erfart i oppvåkning og det er denne opplevelsen som er grunnsteinene i religionen buddhismen. Utgangspunktet i buddhismen er at for å forstå tilværelsen, må vi forstå mennesket selv. Fordi at tilværelsen oppleves daglig i menneskets sinn. Måten vi opplever livet på, er derfor ikke bare avhengig av forskjellige ytre omstendigheter. Vel så viktig er den unike måten å forholde oss til livet på.
(Dhammapada, v. 130)

LIVETS RUNDGANG - SAMSARA

En måte å forholde seg til tilværelsen på, er den som går ut på å se alt på en selvsentrert måte. Den fører til at en vekselvis ønsker å klamre seg til og kontrollere sine omgivelser, eller til at en reagerer med hat eller aggresjon. på denne måten ser vi på andre mennesker som gjenstander som vi bruker til egen tilfredsstillelse, eller som fiender som vi forsøker å overvinne. Denne måten å forholde seg til tilværelsen på, kalles i buddhismen for rundgang samsara - og er uungåelig forbundet med frustrasjon og lidelse.

BUDDHISMENS VEI

Buddhismen kan oppsummeres som en lære som går ut på å søke en tilstand av varig lykke i menneskets egen verden, finne det evige i det foranderlige, finne det hellige i det hverdagslige. Denne tilstanden er vår egen sanne natur og erfares når hat, griskhet og forvirring slipper taket i oss, når vi overskrider vår vanlige selvsentrerte måte å oppleve verden på. Fordi årsaken til at vi ikke opplever vår sanne natur ligger i oss selv, må vi selv gjøre noe med det som hindrer oss i å oppnå sann lykke.
Buddhismen peker på en vei til å oppnå en slik forandring av oss selv.
Denne veien involverer hele mennesket. Den omfatter vårt forhold til våre egne følelser og tanker, til våre medmennesker, til hele den verden vi lever i.
Buddhismen er ikke et system av læresetninger som man blir bedt om å tro på. Heller ikke hevder buddhismen å ha monopol på sannheten eller å være den eneste vei som fører til oppvåkning.
Det buddhismen legger vekt på, er å vise en vei som den enkelte selv kan gå. På denne måten kan vi gjennom egen personlig erfaring nå fram til forståelse av oss selv og livet slik det virkelig er.

DET ENDELIGE MÅL - NIRVANA

Buddhismen peker imidlertid også på en annen dimensjon av livet som åpner seg for oss når sinnets opplevelse av verden ikke lenger er dominert av forvirring og negative følelser. Denne dimensjonen kalles ofte nir¬vana. Nirvana innebærer en tilstand som er en fullstendig og varig oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov og som er helt for skjellig fra de foranderlige og betingede sinnstilstander vi vanligvis opplever.
Denne tilstanden oppleves i livet samtidig som den ikke forsvinner ved livets slutt, fordi den i motsetning til alle andre til stander ikke er underkastet forgjengelighet og død.

ETIKK - den etiske dimensjonen

Buddhistisk etikk begynner med at vi avstår fra å gjøre handlinger som sårer og skader andre:

1) å ta liv
2) å ta det som ikke er gitt
3) å tale usant
4) å hengi seg til sansenytelse som skader andre
5) å bruke fordummende og sløvende rusmidler
Å avstå fra å ta liv betyr også å avstå fra krig og voldsbruk. Dette understrekes i mange buddhistiske tekster:
Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært:
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe.

MEDITASJON

Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for å transformere enkeltindivider og sette dem på veien mot åndelig oppvåkning.
1. Rett meditasjon handler om å følge den åttedelte veien som vil si Fullkommen forståelse eller perspektiv: at man forstår de fire edle sannheter.
2. Riktig tankemåte: at man beslutter seg for å gi avkall på fiendtlighet for å fremskape harmløshet.
3. Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat.
4. Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel.
5. Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger.
6. Riktig bestrebelse: evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene.
7. Riktig sindighet: evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå.
8. Riktig konsentrasjon: evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.


Hvis vi bare reiser rundt og rundt og aldri når bestemmelsesstedet, blir vi frustrerte. Slik er det også med sam sa ra. Vi har levd i tusenvis, ja mil lioner av liv og inntil vi når opp våk ningen, vil vi fortsette å leve i tu sen vis og millioner av liv, vi bare fort setter runddansen i samsara. Vi blir født, lever, dør, tar ny fødsel, lever, dør og gjenfødes igjen og igjen. Når man forstår at det er slik, begynner man «å kjede seg». Det er av denne grunn bud d hismen snakker om «lidel se». Enkelt sakt: for å komme ut av denne lidelsen må en meditere riktig, for å nå den åndelige oppvåkningen.

Presentasjon av René Descartes (1596-1650)

René Descartes er i dag kjent for å ha vært en av de store innenfor matematikk og filosofi, og blir kalt den moderne filosofiens far. Dette fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer.
Descartes var mer en matematiker enn filosof, men han hadde tidlig fattet interesse for matematikkens deduktive metode, og et av hans mål var å overføre dette tankesettet til andre kunnskapsområder.
Franskmannen ble og var allerede i sin samtid en inspirasjonkilde for andre filosofer og ble en av tidenes største tenkere.
Av mange ting som han var usikker på, var han sikker på én ting; at han var i stand til å tenke. Med hans berømte setning "Cogito ergo sum", "Jeg tenker, altså er jeg" beviste han at han var et tenkende vesen men hva med det fysiske? Menneskets kropp?
Han kom dermed fram til at det måtte finnes to forskjellige eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk.
Denne oppfatningen om at hele verden består at to substanser, ånd og materie, kalles dualisme.
Eksempler på den åndelige eller sjelelige arten er våre tanker, følelser og vår fornuft.
Med utgangspunktet i "Cogito ergo sum" kunne han bygge verden opp igjen bit for bit ved hjelp av fornuften. Han mente at man måtte bruke matematikken på alle områder når man leter etter kunnskap og at bare fornuften gav sikkert svar. Denne tankegangen kalles rasjonalisme.
Da han var ute i verden og reiste som ung under utdannelsen i militæret ble han veldig opptatt av spørsmålet om det var noe vi kunne være sikre på, noe vi kunne vite med sikkerhet.
Det var da han studerte logikk, matematikk og filosofi i Frankrike disse spørsmålene begynte å dukke opp. Han begynte å tvile på mye av det han hadde lært, og begynte å tvile på flere av bøkene de brukte.
Behovet for å finne de riktige svarene følgte han resten av livet.

Oppg. 7 side 169. Metteline og Mari

Baby -
In town - i byen
Hun, Honey - vennen
Love you - elsker deg
Gamer - spiller

Di - de/dem
Dår e - det finnes/er
Kje og ikje, sje, che iche - ikke
Vettu - vet du
Ring an - ringe ham
Tadlast - snakkes
Sikkårt - sikkert
Skønnas, shønnas, zøt - søt
Gamår - spiller
aell - javel
åss - oss
Ikvell - i kveld
imårå - i morgen
Jem istedet for hjem
D - det
md istedet for vi
Hvert - vært

I Norge har vi lenge vært preget av det engelske språket. I noen tekstmeldinger blir engelske ord som baby, hun/honey, in town, love you og gamer som erstatning for norske ord. I dagens samfunn har enkelte ungdommer bredere ordforråd på engelsk enn på norsk.
Dialektene glir stadig mer vekk fra nasjonsspråket vårt og vi bruker ord som åss, jem og d, som betyr oss, hjem og det, for å forkorte ordene og for å lage sine egne ord. I andre tilfeller er ordfeilene et resultat av dårlig norsk og lite kunnskaper om språket. F.eks hvert i stedet for vært og md (med) isteden for vi/oss. Et eksempel på dette er når folk skriver "md vil ha hvert me deg i dag" som skal være "vi ville ha vært med deg i dag".
Ofte setter ungdommen sammen ord spesielt hvis ord har en "i" foran. Som f.eks. ikvell, som skal være i kveld. Mange ord fra engelsk blir norvegisert som f.eks. gamår, sjillan og stoka som på engelsk er gamer, chilling og stoked.

Reiseskildring - Mai-tur til London

Hva er hensikten med teksten? At andre skal få innsikt
Hvem er mottakeren? Elever på min alder eller andre som vil ha litt inspirasjon på aktiviteter de kan finne på i London, restauranter de kan gå på osv..
Hvilken sjanger skal jeg velge? Leserinnlegg, kanskje som en reise reportasje.
Hva slags innehold? Min tur til den flotte byen London, hva vi gjorde og hvordan vi opplevde turen.
Hvilken oppbyggning?
Hva slags virkemidler og språk?
Hva må jeg kunne eller lære?

LONDON
Pia, min søster, hadde endelig fylt 18 og jeg visste godt hva det betydde. Vi skulle feire hennes store dag i Englands hovedstad, London. Vi tok flyet fra sola flyplass og ankom Gatwick med skyhøye forventninger. Selv om jeg hadde vært i London året før, var jeg like spent og oppspilt som en liten unge løpende rundt på Hamley’s. Shopping, god mat og kaffe fra Starbucks. Überkule mennesker overalt, britene er jo tross alt en helt egen rase. Moteriktig, spesiell og unik rase, i alle fall vår generasjon. Og jeg bare elsker de engelske uttrykkene i språket. Det tok meg akkurat fire minutter å føle suget imagen i det den første briten åpnet munnen og sa noen ord. Jeg så på Pia og gliste. Det var en annerledes og stressende atmosfære, fra når vi kom ut fra flyet og på vei til toget som skulle føre oss til Victoria Station. Jeg mobber stadig vekk mamma og pappas engelskspråklige kunnskaper så dette skulle bli dagen de skulle få sin hevn. Så klart måtte jeg bestille billetter til toget, kapre en av søte taxiene de har der borte og fortelle hvor vi skulle. Da vi kom til hotellet måtte jeg igjen vri meg for å få vekk den norske aksenten og vi kom oss på rommene.
Golvene var typisk britisk, teppebelagt. Det var seint så vi gikk ut og spiste for å så legge oss etter en lang dag. Tidlig britisk frokost, før vi kom oss ut på gata.
Vi gikk igjennom parken midt i London. Kom til handlegatene som var målet for dagen. Når kvelden kom og butikkene var stengte tok vi taxi til Hard Rock Cafe. Jeg anbefaler alltid disse restaurantene uansett hvilket land. Men spesielt her i London. Alle de gamle rockerne, legendene som har vært innom, men også til og med Elvis.
Neste dag måtte vi undersøke byen litt mer og fikk sett og hørt på de forskjellige talerne på Speaker’s corner. Fikk sett slottet selv om jeg bare glimtet bort for å late som om jeg fikk det med meg. Slott er greie nok men Buckingham palace har jeg sett før og jeg visste det ikke hadde forandret seg på noen måneder. Igjen tok vi en tur igjennom den flotte parken hvor de kongelige tidligere drev med jakt. Tenk så utrolig å ha hatt den som hage.
Tiden gikk og vi fikk shoppet utrolig mye. Litt for mye kanskje? - Jeg shoppet i alle fall til kortet var kok varmt og sa stopp.
Dagen etter dro vi til det kjente markede litt utenfor selve byen. En grei løsning når butikkene uansett var stengte. Men markede var utrolig koselig. Mer enn forventet og mye mer enn det igjen. Hippier, punkere, fjortisser og normale folk, rett og slett en plass hvor alle samlet seg. Det var et stort område, og bredt med små sjapper som skrek om din oppmerksomhet. Men det fantes også de små koselige butikkene hvor alt er håndlaget, one of a kind som vi var ute etter.
Etter noen timer med handling, matsmaking og manikyr, dro vi hjemover til hotellet, spiste ute og la oss for å være opplagte til den siste morgenen under britisk monarki.
Siste dag dro vi til en liten gjemt plass et stykke unna. Vi visste hvor vi skulle gå, så vi tok beina fatt og kom fram en halvtime-time etterpå. Vi så på stand-up komikerne som opptrådte, spiste på en italiensk cafe og vendte tilbake, hentet bagasjen og dro hjem.
Turen var utrolig kjekk og mer enn forventet selv om mine forventninger trossalt var høye med stor h. Var bare en ting jeg gjerne ville ønsket å ha fått med meg, og få opplevd Madame Tussauds voks museum.

Litteraturblomstring i middelalderen

Middelalderen har satt fleire spor på nåtidas samfunn. Religion og kristendommen blomstra og folk elska og fortelja og lage skodespel om Gud. Dette har i høy grad påverka synet på kristendommen i dag. Tekstar som satt Gud i et godt lys og gjorde at han blei framheva som ein god og omsorgsfull Gud, påverka folks oppfatning av ham. På grunn av disse tekstane følte folk at det var trygt å vela og tru på Han. Som nemnt begynte folk å skrive ned kva dei meinte om samfunnet og kva som skjedde rundt dom. Sjukdommar, pandemiar og epidemiar og katastrofar blei skreve ned og har gjort at menneskjene har kunne forberedt seg på nye. Se på for eksempel svartedauen. Dei som overlevde skreiv ned katastrofen og vi har svara på kvifor det var eit vendepunkt for Noreg.
At vi tapte sjølvstendigheita, språket og kulturen fordi dei lærde som bar oppe skriftkulturen, døde og det danske språket tok over.
I dag hadde vi aldri hatt så mykje kunnskap om historia viss ikkje det hadde vore for at forfedrane våre hadde skreve det ned. Dette er grunnen til at middelalderens litteraturhistorie er så viktig for oss i dag nettopp fordi det var vendepunktet for mykje i Norsk historie og samfunn som nemnt oppfor.

Wikivurdering

Å jobbe i grupper og arbeide med digitale virkemidel er alltid ein god løysning, tykjar eg. Då får vi fleire hjernar til å løyse oppgåva, gjerne sjå korleis dei andre løyser dei same oppgåvene og får ein litt meir interessant og moderne måte å arbeide på. Wikien var dermed ein veldig god idé fordi eit elles så kjedelig stoff som litteratur og litteraturhistorie, blei flytta til ”vår eigen heimebane”, internett og data. Samarbeidet i gruppa blei lettare og alle blei meir konsentrerte fordi vi fekk arbeide med noko nytt og spennande. Eg trur alle blei fornøgd med sin wiki og syns dei gjorde ein strålande jobb

Islendingesagaer

Det var helt vanlige folk som var hovedpersonene i alle islendingssagaene.


Historieverket Heimskringla ble til i 1230-årene.
Islendingesagaer regnes som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
Vi kjenner til ca 40 islendingesagaer. Handlingen foregår som regel i landnåmstida i 860- 930 og fram til 1030, da kristendommen hadde festet seg, altså i en slags pionertid for befolkningen på Island.
Hovedpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser men vanlige kvinner og menn, bønder og traller på Island.
Handlingen foregår som oftest på Island men vi følger også hovedpersonene på reiser til land som Norge, Irland og England..
Islendingesagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra annen middelalderlitteratur.
Menneskene er ofte idealisert, og de utfører bragder på grensen av det som er mulig, men sagaene går aldri over grensen til å bli rene eventyrfortellinger, slik mye av annen litteraturfra den tida gjør.
Islendingesagaene og mange kongesagaer er skrevet i en spesiell stil som kalles sagastilen.



Sagastilen har flere kjennetegn:

Forteller og synsvinkelen er autoral og refererende. Forteller er objektiv og skildrer personene utenfra. Tanker og følelser får vi fra det personene sier og gjør, fortelleren skildrer ikke dette.
Fremstillingen skifter mellom scener og referat. Det er replikkvekslinger mellom personene. eksempel:
"»Kom hit aat meg,« sa han. Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att. Daa sa Hoskuld til Rut: »Kva synest du um denna møyi? er ho ikkje fager, tykkjer du?« Rut tagde."
Personene i sagaene har personlige sterke trekk. eksempel:"Han var ein megtug hovding og ein stor maalfylgjemann, og so kunnug i loven, at ingen dom tyktest vera lovleg dømd, naar han ikkje hadde vore med."
Fortellermåten er kjølig og objektiv og det blir brukt svakere språklige uttrykk enn det situasjonen skulle tilsi, som kalles underdrivelse. eksempel:
"«Vofor var ikkje Torvald med deg?« Ho svara: »Han er daud.« Hoskuld mælte: Tjostolv hev vel valda det?« Ho sa, at so var det."
Sagaene bygger på gode og velformulerte replikker som for eksempel at de ikke blir skremt av død og smerte som blir vist i replikker under kampscener. eksempel: "»Skodd og skræmor og store vidunder aat alle dei som etter deg søkjer!«"
De bruker korte setninger og lite leddsetninger som gjør at sagaspråket er lettlest og moderne til og med i dag. eksempel: "Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att."

KILDER:
Grip teksten VG2, Forlag: Aschehoug, utgitt i 2007
Eksemplene kommer fra Njåls saga
http://sagadb.org/brennu-njals_saga.no