René Descartes er i dag kjent for å ha vært en av de store innenfor matematikk og filosofi, og blir kalt den moderne filosofiens far. Dette fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer.
Descartes var mer en matematiker enn filosof, men han hadde tidlig fattet interesse for matematikkens deduktive metode, og et av hans mål var å overføre dette tankesettet til andre kunnskapsområder.
Franskmannen ble og var allerede i sin samtid en inspirasjonkilde for andre filosofer og ble en av tidenes største tenkere.
Av mange ting som han var usikker på, var han sikker på én ting; at han var i stand til å tenke. Med hans berømte setning "Cogito ergo sum", "Jeg tenker, altså er jeg" beviste han at han var et tenkende vesen men hva med det fysiske? Menneskets kropp?
Han kom dermed fram til at det måtte finnes to forskjellige eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk.
Denne oppfatningen om at hele verden består at to substanser, ånd og materie, kalles dualisme.
Eksempler på den åndelige eller sjelelige arten er våre tanker, følelser og vår fornuft.
Med utgangspunktet i "Cogito ergo sum" kunne han bygge verden opp igjen bit for bit ved hjelp av fornuften. Han mente at man måtte bruke matematikken på alle områder når man leter etter kunnskap og at bare fornuften gav sikkert svar. Denne tankegangen kalles rasjonalisme.
Da han var ute i verden og reiste som ung under utdannelsen i militæret ble han veldig opptatt av spørsmålet om det var noe vi kunne være sikre på, noe vi kunne vite med sikkerhet.
Det var da han studerte logikk, matematikk og filosofi i Frankrike disse spørsmålene begynte å dukke opp. Han begynte å tvile på mye av det han hadde lært, og begynte å tvile på flere av bøkene de brukte.
Behovet for å finne de riktige svarene følgte han resten av livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar