Reiseskildring - Mai-tur til London

Hva er hensikten med teksten? At andre skal få innsikt
Hvem er mottakeren? Elever på min alder eller andre som vil ha litt inspirasjon på aktiviteter de kan finne på i London, restauranter de kan gå på osv..
Hvilken sjanger skal jeg velge? Leserinnlegg, kanskje som en reise reportasje.
Hva slags innehold? Min tur til den flotte byen London, hva vi gjorde og hvordan vi opplevde turen.
Hvilken oppbyggning?
Hva slags virkemidler og språk?
Hva må jeg kunne eller lære?

LONDON
Pia, min søster, hadde endelig fylt 18 og jeg visste godt hva det betydde. Vi skulle feire hennes store dag i Englands hovedstad, London. Vi tok flyet fra sola flyplass og ankom Gatwick med skyhøye forventninger. Selv om jeg hadde vært i London året før, var jeg like spent og oppspilt som en liten unge løpende rundt på Hamley’s. Shopping, god mat og kaffe fra Starbucks. Überkule mennesker overalt, britene er jo tross alt en helt egen rase. Moteriktig, spesiell og unik rase, i alle fall vår generasjon. Og jeg bare elsker de engelske uttrykkene i språket. Det tok meg akkurat fire minutter å føle suget imagen i det den første briten åpnet munnen og sa noen ord. Jeg så på Pia og gliste. Det var en annerledes og stressende atmosfære, fra når vi kom ut fra flyet og på vei til toget som skulle føre oss til Victoria Station. Jeg mobber stadig vekk mamma og pappas engelskspråklige kunnskaper så dette skulle bli dagen de skulle få sin hevn. Så klart måtte jeg bestille billetter til toget, kapre en av søte taxiene de har der borte og fortelle hvor vi skulle. Da vi kom til hotellet måtte jeg igjen vri meg for å få vekk den norske aksenten og vi kom oss på rommene.
Golvene var typisk britisk, teppebelagt. Det var seint så vi gikk ut og spiste for å så legge oss etter en lang dag. Tidlig britisk frokost, før vi kom oss ut på gata.
Vi gikk igjennom parken midt i London. Kom til handlegatene som var målet for dagen. Når kvelden kom og butikkene var stengte tok vi taxi til Hard Rock Cafe. Jeg anbefaler alltid disse restaurantene uansett hvilket land. Men spesielt her i London. Alle de gamle rockerne, legendene som har vært innom, men også til og med Elvis.
Neste dag måtte vi undersøke byen litt mer og fikk sett og hørt på de forskjellige talerne på Speaker’s corner. Fikk sett slottet selv om jeg bare glimtet bort for å late som om jeg fikk det med meg. Slott er greie nok men Buckingham palace har jeg sett før og jeg visste det ikke hadde forandret seg på noen måneder. Igjen tok vi en tur igjennom den flotte parken hvor de kongelige tidligere drev med jakt. Tenk så utrolig å ha hatt den som hage.
Tiden gikk og vi fikk shoppet utrolig mye. Litt for mye kanskje? - Jeg shoppet i alle fall til kortet var kok varmt og sa stopp.
Dagen etter dro vi til det kjente markede litt utenfor selve byen. En grei løsning når butikkene uansett var stengte. Men markede var utrolig koselig. Mer enn forventet og mye mer enn det igjen. Hippier, punkere, fjortisser og normale folk, rett og slett en plass hvor alle samlet seg. Det var et stort område, og bredt med små sjapper som skrek om din oppmerksomhet. Men det fantes også de små koselige butikkene hvor alt er håndlaget, one of a kind som vi var ute etter.
Etter noen timer med handling, matsmaking og manikyr, dro vi hjemover til hotellet, spiste ute og la oss for å være opplagte til den siste morgenen under britisk monarki.
Siste dag dro vi til en liten gjemt plass et stykke unna. Vi visste hvor vi skulle gå, så vi tok beina fatt og kom fram en halvtime-time etterpå. Vi så på stand-up komikerne som opptrådte, spiste på en italiensk cafe og vendte tilbake, hentet bagasjen og dro hjem.
Turen var utrolig kjekk og mer enn forventet selv om mine forventninger trossalt var høye med stor h. Var bare en ting jeg gjerne ville ønsket å ha fått med meg, og få opplevd Madame Tussauds voks museum.

Litteraturblomstring i middelalderen

Middelalderen har satt fleire spor på nåtidas samfunn. Religion og kristendommen blomstra og folk elska og fortelja og lage skodespel om Gud. Dette har i høy grad påverka synet på kristendommen i dag. Tekstar som satt Gud i et godt lys og gjorde at han blei framheva som ein god og omsorgsfull Gud, påverka folks oppfatning av ham. På grunn av disse tekstane følte folk at det var trygt å vela og tru på Han. Som nemnt begynte folk å skrive ned kva dei meinte om samfunnet og kva som skjedde rundt dom. Sjukdommar, pandemiar og epidemiar og katastrofar blei skreve ned og har gjort at menneskjene har kunne forberedt seg på nye. Se på for eksempel svartedauen. Dei som overlevde skreiv ned katastrofen og vi har svara på kvifor det var eit vendepunkt for Noreg.
At vi tapte sjølvstendigheita, språket og kulturen fordi dei lærde som bar oppe skriftkulturen, døde og det danske språket tok over.
I dag hadde vi aldri hatt så mykje kunnskap om historia viss ikkje det hadde vore for at forfedrane våre hadde skreve det ned. Dette er grunnen til at middelalderens litteraturhistorie er så viktig for oss i dag nettopp fordi det var vendepunktet for mykje i Norsk historie og samfunn som nemnt oppfor.

Wikivurdering

Å jobbe i grupper og arbeide med digitale virkemidel er alltid ein god løysning, tykjar eg. Då får vi fleire hjernar til å løyse oppgåva, gjerne sjå korleis dei andre løyser dei same oppgåvene og får ein litt meir interessant og moderne måte å arbeide på. Wikien var dermed ein veldig god idé fordi eit elles så kjedelig stoff som litteratur og litteraturhistorie, blei flytta til ”vår eigen heimebane”, internett og data. Samarbeidet i gruppa blei lettare og alle blei meir konsentrerte fordi vi fekk arbeide med noko nytt og spennande. Eg trur alle blei fornøgd med sin wiki og syns dei gjorde ein strålande jobb

Islendingesagaer



Det var helt vanlige folk som var hovedpersonene i alle islendingssagaene.


Historieverket Heimskringla ble til i 1230-årene.
Islendingesagaer regnes som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
Vi kjenner til ca 40 islendingesagaer. Handlingen foregår som regel i landnåmstida i 860- 930 og fram til 1030, da kristendommen hadde festet seg, altså i en slags pionertid for befolkningen på Island.
Hovedpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser men vanlige kvinner og menn, bønder og traller på Island.
Handlingen foregår som oftest på Island men vi følger også hovedpersonene på reiser til land som Norge, Irland og England..
Islendingesagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra annen middelalderlitteratur.
Menneskene er ofte idealisert, og de utfører bragder på grensen av det som er mulig, men sagaene går aldri over grensen til å bli rene eventyrfortellinger, slik mye av annen litteraturfra den tida gjør.
Islendingesagaene og mange kongesagaer er skrevet i en spesiell stil som kalles sagastilen.



Sagastilen har flere kjennetegn:

Forteller og synsvinkelen er autoral og refererende. Forteller er objektiv og skildrer personene utenfra. Tanker og følelser får vi fra det personene sier og gjør, fortelleren skildrer ikke dette.
Fremstillingen skifter mellom scener og referat. Det er replikkvekslinger mellom personene. eksempel:
"»Kom hit aat meg,« sa han. Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att. Daa sa Hoskuld til Rut: »Kva synest du um denna møyi? er ho ikkje fager, tykkjer du?« Rut tagde."
Personene i sagaene har personlige sterke trekk. eksempel:"Han var ein megtug hovding og ein stor maalfylgjemann, og so kunnug i loven, at ingen dom tyktest vera lovleg dømd, naar han ikkje hadde vore med."
Fortellermåten er kjølig og objektiv og det blir brukt svakere språklige uttrykk enn det situasjonen skulle tilsi, som kalles underdrivelse. eksempel:
"«Vofor var ikkje Torvald med deg?« Ho svara: »Han er daud.« Hoskuld mælte: Tjostolv hev vel valda det?« Ho sa, at so var det."
Sagaene bygger på gode og velformulerte replikker som for eksempel at de ikke blir skremt av død og smerte som blir vist i replikker under kampscener. eksempel: "»Skodd og skræmor og store vidunder aat alle dei som etter deg søkjer!«"
De bruker korte setninger og lite leddsetninger som gjør at sagaspråket er lettlest og moderne til og med i dag. eksempel: "Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att."

KILDER:
Grip teksten VG2, Forlag: Aschehoug, utgitt i 2007
Eksemplene kommer fra Njåls saga
http://sagadb.org/brennu-njals_saga.no