Islendingesagaer

Det var helt vanlige folk som var hovedpersonene i alle islendingssagaene.


Historieverket Heimskringla ble til i 1230-årene.
Islendingesagaer regnes som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
Vi kjenner til ca 40 islendingesagaer. Handlingen foregår som regel i landnåmstida i 860- 930 og fram til 1030, da kristendommen hadde festet seg, altså i en slags pionertid for befolkningen på Island.
Hovedpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser men vanlige kvinner og menn, bønder og traller på Island.
Handlingen foregår som oftest på Island men vi følger også hovedpersonene på reiser til land som Norge, Irland og England..
Islendingesagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra annen middelalderlitteratur.
Menneskene er ofte idealisert, og de utfører bragder på grensen av det som er mulig, men sagaene går aldri over grensen til å bli rene eventyrfortellinger, slik mye av annen litteraturfra den tida gjør.
Islendingesagaene og mange kongesagaer er skrevet i en spesiell stil som kalles sagastilen.



Sagastilen har flere kjennetegn:

Forteller og synsvinkelen er autoral og refererende. Forteller er objektiv og skildrer personene utenfra. Tanker og følelser får vi fra det personene sier og gjør, fortelleren skildrer ikke dette.
Fremstillingen skifter mellom scener og referat. Det er replikkvekslinger mellom personene. eksempel:
"»Kom hit aat meg,« sa han. Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att. Daa sa Hoskuld til Rut: »Kva synest du um denna møyi? er ho ikkje fager, tykkjer du?« Rut tagde."
Personene i sagaene har personlige sterke trekk. eksempel:"Han var ein megtug hovding og ein stor maalfylgjemann, og so kunnug i loven, at ingen dom tyktest vera lovleg dømd, naar han ikkje hadde vore med."
Fortellermåten er kjølig og objektiv og det blir brukt svakere språklige uttrykk enn det situasjonen skulle tilsi, som kalles underdrivelse. eksempel:
"«Vofor var ikkje Torvald med deg?« Ho svara: »Han er daud.« Hoskuld mælte: Tjostolv hev vel valda det?« Ho sa, at so var det."
Sagaene bygger på gode og velformulerte replikker som for eksempel at de ikke blir skremt av død og smerte som blir vist i replikker under kampscener. eksempel: "»Skodd og skræmor og store vidunder aat alle dei som etter deg søkjer!«"
De bruker korte setninger og lite leddsetninger som gjør at sagaspråket er lettlest og moderne til og med i dag. eksempel: "Ho gjekk aat honom straks. Han tok henne under hoka og kysste henne. So gjekk ho att."

KILDER:
Grip teksten VG2, Forlag: Aschehoug, utgitt i 2007
Eksemplene kommer fra Njåls saga
http://sagadb.org/brennu-njals_saga.no