Enig og uenig til kritikken

ENIG

- ”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Enig

- ”..det er en møteplass for alle samfunnslag og typer mennesker der det utspiller seg forskjellige former for drama. Vi kommer til å vise en annen side av Stavanger enn det glorete turistbildet man ofte ønsker å gi av byen.” Enig. Det er sant at det er en plass som fleste folk glemmer er temmelig nødvendig og driver byen, men

- ”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Det er nettopp det det der!

- ”Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Ja det var en spesiell og nytenkende plass som gjør potensialet for publikums innlevelse og engasjement mye større.

- Slik er «Byterminalen» en solid dose vennlighet og varme, solidaritet og nestekjærlighet. Og vi får selvsagt noen fine, roalkvamske formuleringer og hverdagsfilosofi av typen «du ser ikke fram når du bare ser ned». Veldig enig i dette, det er både rått men kjærlig.

UENIG

- ”Musikalen foregår på selve byterminalen i Stavanger, Stavangers styggeste plass, i følge en pressemelding.” Uenig, det finns styggere plasser.

- ”..som hver dag passerer Stavangers fremste knutepunkter, nemlig Byterminalen, av mange omtalt som Stavangers styggeste plass.” Igjen ikke stavangers styggeste plass men det er heller ikke knutepunktet i Stavanger lengre fordi bussene kommer rundt hele byen og mange av dem stopper ikke engang utenfor Byterminalen.

- ”Historiene veves sammen og dette er Stavanger i dag, dette er Norge akkurat nå. Det er ungdommer som ”forser”, det er blind vold og rasisme, det er død og elendighet.” Litt drøyt. Er uenig fordi denne uttalelsen inneholder for mye overdrivelser. Det er ikke så ille som kritikeren vil ha det til.

- ”Likevel blir aldri ”Byterminalen” virkelig utfordrende og farlig, men mer et litt oppgitt raseri og et sørgmodig sukk over hva det er blitt av oss mennesker etter at vi flyttet inn i byene og lot betongen ta bolig i hjertene våre.” Absolutt uenig i denne uttalelsen. Hvor mye farligere kan det bli enn at en ung jente/dame holde på å dø av overdose.

- ”NRK Rogaland sier musikken er moderne…” Jeg syns musikken er kjedelig og gammeldags. Bare fordi de setter rock foran opera og kaller det rockeopera betyr ikke at det er moderne, det er fortsatt opera.

Byterminalen"

BYTERMINALEN
av av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving

Kommentar til hver scene:

Scene 1:

Byterminalen er en plass alle er velkomne.
Den har en lang historie og hver dag som folk kommer og drar blir den lengre. Men det er også en farlig plass for med en så stor vidde med forskjellige mennesker som muligens kommer på samme tid, kan det lett gå galt.

Scene 2:

Welat er en altmuligmann og jobber på terminalen. Mariann, som jobber i kiosken, og Welat er mest sannsynlig venner. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der ofte eller hver dag fordi Marianne sier: er du her igjen.

Scene 3:

Liv håper og venter på sin kjære skal komme med bussen. Hun har med blomster til denne spesielle dagen for det er slutten på ensomheten fordi i dag kommer han virkelig og.

Scene 4:

Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint. Anders er frekk i kjeften og spør om det finnes noen normale mennesker her på terminalen, etter å ha møtt Welat. Kanskje han er utlending eller fordi han svarer når noen spør når bussen går.

Scene 5:

På Byterminalen er alle problemene alles fordi de blander seg inn i hverandres liv, kanskje for å hjelpe eller for å skjule sine egne problemer.

Scene:
Welat er optimistisk og vil det beste for Cecilie, som er narkoman men ser ikke lyset i tunnelen. Morten, ekskjæresten til Cecilie kommer til bussterminalen men han er der ikke for å hjelpe for han tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Morten og Cecilie finner ikke håpet om å komme på rett spor igjen uansett hvor mye Welat frustrert står på sitt og mener selve livet er håp

Scene 7:

Ungdommene kommer fram om kvelden, stjeler, sloss og skaffer seg fiender men blir tatt gang på gang. De sliter med livet, med seg selv. Lurer på om de virkelig finnes på vår bussterminal.

Scene 8:

Cecilie er ute på kjøret igjen så faren hennes kommer for å ta henne med men hun vil ikke og igjen så blander Welat seg inn. Kan han ikke la dem gjør noe uten at han skal blande seg inn?
Scene 9:

Han kommer ikke nå heller. Liv hadde store forhåpninger men hun blir dypt skuffet og dyster når hun får et brev om at hennes store kjærlighet har funnet seg en annen.

Scene 10:

Dagens sammfunn har utviklet seg så utrolig mye siden ”den gang da”, når de gamle vokste opp. Da høstet man maten selv, smakte bedre den gang da når det lå slit og svette bak, ikke noe hastverk som i dag. Kjenner meg igjen når jeg tenker på mine besteforeldres syn på ungdommen og hvor mye bedre var før.

Scene 11:

Gretelill spiller i et teaterstykke men er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Men hun spiller jo for forskjellige individer hver dag, eller er det de samme som kommer igjen og igjen?

Scene 12:

Vi er verdens fremtid roper de og ingen får protestere. Men Welat må igjen blande seg og blir skambanket av ungdommene.

Scene 13:

Welat får flashbacks fra den gang han sloss og drepte i sitt hjemland når han blir banket. Hele livet har han flyktet i fra alle de vonde minnene. Welat blir tilbudt hjelp av Marianne etter han har truffet på ungdommene, men han sier nei, men han ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene til Livs store kjærlighet.

Scene 14:

Tenk å ha et liv hvor du ikke har noen ambisjoner eller mål, klokka er bare en gjenstand som blir brukt av de som faktisk skal rekke noe, men det skal ikke du, for dagen din består av å gå til byterminalen, sette sprøyta og vente. Vente på alt eller ingenting. Hvorfor vente når det ikke er noe å vente på?

Scene 15:

Cecilie tar overdose og blir hentet av ambulansen. Ekkelt at noe slikt faktisk kan hende på en så offentlig plass.

Summary og the book Slam

SLAM

Slam is a book written mostly for the young people in the world. The book is a lot about making the right decisions and how we have to choose the right path to shape our lives. Sam is a sixteen years old boy and until now there is one thing he has devoted he’s life to, and that’s skateboarding. His big hero and role model is the world’s best skateboarder, Tony Hawk. Well, definitely from Sam’s view. He treats the big poster on his wall with Hawk on it, like it would be him in person. He talks to him and goes to the poster when he needs an advice. One of the reasons for this is his relationship with his father. They haven’t talked to each other after he divorced Sam’s mom. So the readers don’t get too know a lot about Sam’s father.
Sam’s life is just ok, not bad but just good enough.

So when he meets beautiful Alicia, it all starts to go downhill. She totally disrespects him in the beginning but she finds Sam attractive after a little while and they are starting to go out. One or two dates and they’re both ready to have sex. They feel slightly pressured as well so they do it, a couple of times actually. But after a while they get bored and put the relationship to an end.

After some time he meets Alicia at his own birthday party. And that’s when she breaks the big news. She’s pregnant and she won’t take abortion. The same night he has a dream of the two of them and the baby living at Alicia’s parent’s house. Alicia is grumpy and not very attractive anymore.
All this mess is just too much for the young boy. And just to rub it in even more, Sam’s mother were sixteen when she got him. So after the dream he takes off to a place called Hastings. But after some weeks in Hastings, and finally getting a job, he comes back. They tell Alicia’s parents and then they all go gathered to Sam’s house. Sam’s mother is shocked and says that Sam will ruin his life.
One night Sam gets another dream where he had to take the baby to the doctor. He’s being told that the baby is sick because of his lack of love to it and knowledge to be a father and that’s where the dream ends.
After sleeping in Alicia’s house for a couple of days, he feel he’s not wanted there, so he moves out.
Obviously some years later he wakes up a lot older and with a beautiful girl he doesn’t know who is, but he puts two and two pieces together and soon figures out that she is his new girlfriend. Then he meets his old girlfriend Alicia and her boyfriend and finds out that the story is really this; Alicia got the baby, she provided everything the baby needed and they both had lived on with their lives as good friends.
In the end it’s all about taking responsibility for your own actions that everyone can relate to. Everyone has to learn it eventually and this book is therefore very good. It relates and reaches out to all of it’s readers. It’s a good book about something that just as well might be real story.