Byterminalen"

BYTERMINALEN
av av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving

Kommentar til hver scene:

Scene 1:

Byterminalen er en plass alle er velkomne.
Den har en lang historie og hver dag som folk kommer og drar blir den lengre. Men det er også en farlig plass for med en så stor vidde med forskjellige mennesker som muligens kommer på samme tid, kan det lett gå galt.

Scene 2:

Welat er en altmuligmann og jobber på terminalen. Mariann, som jobber i kiosken, og Welat er mest sannsynlig venner. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der ofte eller hver dag fordi Marianne sier: er du her igjen.

Scene 3:

Liv håper og venter på sin kjære skal komme med bussen. Hun har med blomster til denne spesielle dagen for det er slutten på ensomheten fordi i dag kommer han virkelig og.

Scene 4:

Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint. Anders er frekk i kjeften og spør om det finnes noen normale mennesker her på terminalen, etter å ha møtt Welat. Kanskje han er utlending eller fordi han svarer når noen spør når bussen går.

Scene 5:

På Byterminalen er alle problemene alles fordi de blander seg inn i hverandres liv, kanskje for å hjelpe eller for å skjule sine egne problemer.

Scene:
Welat er optimistisk og vil det beste for Cecilie, som er narkoman men ser ikke lyset i tunnelen. Morten, ekskjæresten til Cecilie kommer til bussterminalen men han er der ikke for å hjelpe for han tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Morten og Cecilie finner ikke håpet om å komme på rett spor igjen uansett hvor mye Welat frustrert står på sitt og mener selve livet er håp

Scene 7:

Ungdommene kommer fram om kvelden, stjeler, sloss og skaffer seg fiender men blir tatt gang på gang. De sliter med livet, med seg selv. Lurer på om de virkelig finnes på vår bussterminal.

Scene 8:

Cecilie er ute på kjøret igjen så faren hennes kommer for å ta henne med men hun vil ikke og igjen så blander Welat seg inn. Kan han ikke la dem gjør noe uten at han skal blande seg inn?
Scene 9:

Han kommer ikke nå heller. Liv hadde store forhåpninger men hun blir dypt skuffet og dyster når hun får et brev om at hennes store kjærlighet har funnet seg en annen.

Scene 10:

Dagens sammfunn har utviklet seg så utrolig mye siden ”den gang da”, når de gamle vokste opp. Da høstet man maten selv, smakte bedre den gang da når det lå slit og svette bak, ikke noe hastverk som i dag. Kjenner meg igjen når jeg tenker på mine besteforeldres syn på ungdommen og hvor mye bedre var før.

Scene 11:

Gretelill spiller i et teaterstykke men er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Men hun spiller jo for forskjellige individer hver dag, eller er det de samme som kommer igjen og igjen?

Scene 12:

Vi er verdens fremtid roper de og ingen får protestere. Men Welat må igjen blande seg og blir skambanket av ungdommene.

Scene 13:

Welat får flashbacks fra den gang han sloss og drepte i sitt hjemland når han blir banket. Hele livet har han flyktet i fra alle de vonde minnene. Welat blir tilbudt hjelp av Marianne etter han har truffet på ungdommene, men han sier nei, men han ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene til Livs store kjærlighet.

Scene 14:

Tenk å ha et liv hvor du ikke har noen ambisjoner eller mål, klokka er bare en gjenstand som blir brukt av de som faktisk skal rekke noe, men det skal ikke du, for dagen din består av å gå til byterminalen, sette sprøyta og vente. Vente på alt eller ingenting. Hvorfor vente når det ikke er noe å vente på?

Scene 15:

Cecilie tar overdose og blir hentet av ambulansen. Ekkelt at noe slikt faktisk kan hende på en så offentlig plass.