Retorikk og tekstanalyse.

(Sammendrag av de tre emnene på bloggen eller lage et tankekart eller på annen måte dokumentere at dere har arbeidet med stoffet.)


Logos: Det saklige innholdet i teksten. I argumenterende tekster er logos den viktigste delen av argumentasjonen.
Etos: Troverdighet og personligheten til taleren (senderen). At senderen er til å stole på, og at innholdet i teksten virker troverdig. – skriv eller snakker personen sant? Er kildene pålitelige?
Patos: Hvordan teksten vekker følelser hos mottakeren? Brukes i argumentasjon for å overtyde. Det som ligger ”mellom linjene”.

Analyse av argumenterende tekst:

- I tillegg til logos, etos og patos, - inventio (innholdet i teksten), dispositio (oppbygginga, disposisjon og komposisjon) og elocutio (den språklige utforminga).

- Hvilken sjanger er teksten? Hvem er sender? Hvem er teksten rettet mot? Helhetsinntrykket av teksten.

- Klargjør først hvilken sak teksten dreier seg om.
- Forklar hovedsynet til forfatteren.
- Apellformer: logos, etos og patos.
- Hvilken apellform dominerer?

- Forklar hvordan teksten virker sammenhengende: innledning, hoveddel og avslutning.
- Studer ulike skrivemåter: drøfting, logisk oppbygning og resonnement.
- Fortellende innslag, og eksempelhistorier.
- Sidesprang, humoristiske eller ironiske innslag som i kåseri.
- Vurder oppbyggingen som en del av retorikken, hvordan oppbyggingen påvirker leseren.

- Vurder den logiske argumentasjonen i teksten: de viktigste momentene i saken, og om motargumenter er tatt opp og drøftet.
- Vurder om argumentene er holdbare og relevante.
- Vurder om argumentasjonen er etisk: saklig.


Artikkelsjangeren.

Idéutvikling:
- Tøm deg for tanker.
-(Tankekart).

Disposisjon/oppsett:
- Sett opp viktige momenter.
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.

Innleding:
- Vekke interesse for leseren.
- Forbrede leseren på hva som kommer.
- Fange leserens oppmerksomhet.
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken.
- Presentere momentene/argumentene.
- Hold deg til saken og vær saklig.


- Få respons/tilbakemelding fra lærere og medelever.
- Gre gjennom teksten og se etter feil.


Spør deg selv om du svarer på oppgaven:
- Inneholder teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt, og er disse riktig plassert?
- Er setninger eller avsnitt utydelige, uforståelige?

Analyse av annonse:


(Eleven skal kunne analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av
begreper fra retorikken.)

- Være obs på om man skal vurdere/drøfte annonsen, dens verdier eller dens virkning.

Innledningen:
- Må inneholde en liten innledning som presenterer annonsen.
- Hvem er avsenderen?
- Hvem er mottakeren? (Spesiell målgruppe?)
- Hva er målet med annonsen? (Selge et produkt?. Eller gi informasjon?)
- I hvilken sammenheng har annonsen vært på trykk? Og hvor? (tv, avis, magasin..?)

Hoveddel:
- En oversikt over hele annonsen!
- Layout, blikkfang.
- Hvor stort er bilde i forhold til tekst?
- Logo? Hvor er den isåfall plassert?
- Helhetsinntrykk.

Analyse av bilde/tekst:

- Hva er hovedfunksjonen til bildet?
- Skildre bildet og skriv et kort referat om innholdet i teksten.
- Appellerer bildet til logos, etos og patos?
- Bildets komposisjon. (forgrunn/bakgrunn og perspektiv). Hvilke farger er brukt?
- Får en vite noe om produktet det blir reklamert for?
- Blir direkte argumentasjon brukt? (Appell til logos?)
- Hvordan bygger annonsen tillit til produktet? (etos)
- Blir det vist kunnskap og erfaring?
- Blir produktet framstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter?
- Kjendiser?
- En person som har opplevd noe?
- Et "hverdagsmenneske"?

- Hvordan appellerer reklamen til patos(følelser)?
Eventuelle virkemidler:
- Spiller den på livsstil (lykke), mottakerens samvittighet.
- Er det fokus på lykken eller skjebnen til mottakeren?
- Humor, retoriske spørsmål, nøkkelord som blir gjentatt.
- Kontraster, adjektivbruk, metaforer og sammenligninger.
- Pronomen(du, deg, vi og oss), slagord, rytme = f.eks. bokstav-rim.

Vurdering av virkemidler:
- Hvordan bindes virkemidlene opp mot produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene?
- Hvorfor?
- Kan virkemidlene funke bedre for noen målgrupper enn andre? Begrunn.
- Er noen av virkemidlene upassende(aptum)? Begrunn.

Tekstarbeid Modernistisk diktning

Tekster og perioder


Storbynatt
Av Rudolf Nilsen


Rudolf Nilsen ble født 28. februar 1901 i Oslo, og døde 23. april 1929 i Paris. Han var en norsk dikter, og mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og anses som Norges viktigste arbeiderdikteren. Han skrev også upolitiske og romantiske dikt, om Oslo og om menneskene som levde der.

I diktet ”Storbynatt” kan vi se at han hyller byen og arbeiderne som bor og jobber der. Hans observerer mens han går langs gaten at det er natt, det er lyst og godt og dens mørke gått. Han mener at dagen er mørk, og er ute mens alle andre sover. Med unntak av en hore som klenger seg til han.

I motsetning til mange andre norske diktere, var hans hjerte i byen i stedet for den norske naturen. Et eksempel på dette, hentet i fra diktet: ”Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender-”
Rudolf Nilsen skrev ikke modernistiske dikt, men fulgte det tradisjonelle, noe vi ser på oppbygningen i diktet.


Diktet er bygget opp i en kronologisk rekkefølge og er tradisjonelt. Tegn på dette er rim og rytme og strofeoppbygningen. Verselinjene rimer på hverandre i noe som kalles kryssrim (abab), et eksempel på dette er:

”Jeg går og drømmer i den lange gate (a)
På bunden av den milevide by (b)
Så langt jeg øiner løper denne flate (a)
Som skinner med en glans lik valset bly (b)


De viktigste kjennetegnene ved moderniteten var at menneskene ved hjelp av opplysning, vitenskap og fornuft kunne forbedre verden og seg selv. De mente at gjennom litteratur kunne menneskene bli friere og få blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsikkerhet.


Dansen
Av Kristofer Uppdal

Kristofer Uppdal ble født 19. februar 1878 i Uppdal, Beitstad og døde 26. desember 1961 i Oslo. Han var en norsk forfatter, og i likhet med Johan Falkberget skrev han om gruvearbeidere og andre rallarer. Han var selv tidligere gruvearbeider, og arbeidet med veier, kraftverk og jernbaner. Han skrev lyrikk, var modernist og var dermed den første nordmannen til å skrive modernistisk lyrikk.
Diktet ”Dansen”, som kommer fra ”Altarelden” (Utgitt 1920) er ikke tradisjonelt oppbygd, og starter med fire verselinjer. Det består av fire strofer som er uten rim eller noen form for rytme. Antall verselinjer i strofene varierer og er uorganiserte.

Diktet handler generelt sett om livet, menneskenes optimisme og evne til å se framover. Satan sitter på et berg og ser på menneskene som utspiller sine liv, lik et skuespill for ham. De danser sammen på en slette fult av fallgraver satt opp av all ondskapen. Menneskene danser til de faller ned i fallgravene og spreller spiddet til spydet som står opp. Da ler satan men menneskene overdøver latteren hans, fordi det vil aldri bli slutt på de dansende menneskene. Det vil hele tiden komme nye syngende og dansende og satans latter trekker seg stille tilbake.

En time med Ove Sørskår.

Ove Sørskår er en etnisk norsk buddhist, og ikke så langt i fra framstillingen jeg hadde av personen før møtet. Jeg forventet at Ove skulle passe inn i min tankeboble og framstilling som en sentrert buddhist. Jeg hadde sett han for meg, som alle tidligere møtte buddhister. Det rare er at de gang på gang glir rett inn båsen jeg tidlig setter dem inn i.
I hodet mitt er en buddhist en rolig og god-sinnet sjel. Målrettet men samtidig ikke stresset eller stressende.
Ove passer virkelig inn her. Han virker som en nysgjerrig person men som har slått seg til ro med de spørsmålene som ikke kan bli besvart.
Alle religioner har ubesvarte spørsmål som man må legge på hylla eller bruke livet på å grublere. I buddhismen dreier de fleste spørsmål seg om karma, gjenfødelse og stadier i samsara. Og et eks. på dette er "om myggen har bevissthet til å forbedre sin karma, for å deretter rykker opp i livssyklussen".

For å kunne konvertere til buddhismen, forteller han at rett vilje er den viktigste ingrediensen.

Men han begynner timen med å fortelle hvor gammel og hvorfor han ble buddhist.
Han "konverterte" når han var en 19 år gammel gutt og dro på sin første pilegrimsvandring til Tibet som 21 åring. Han ble først og fremst interessert i delen av religionen som handler om ikkevold. Derfra ble han bare mer og mer nysgjerrig og engasjert.

Noe som går igjen som spørsmål fra elevene er dyr. Dyr og karisma, dyr og ikkevold, vegetarisme osv. Det er disse spørsmålene som han ikke helt liker forteller han ærlig. Han sier at det ligger en dobbeltmoral å lurer når man tenker på at man som buddhist ikke selv skal drepe et dyr, men kan få noen til å gjøre det for deg. Han innrømmer tidlig at det er et emne han gjerne vil unngå. Selv om han ikke avstår fra kjøtt selv så forteller han at utrolig mange buddhister gjør det.

Flere av elevene vil også høre hvor grensa går når det gjelder å drepe dyr. "Man kan vel drepe en mygg hvis den setter seg på deg? Har du noen gang drept en mygg? Hva skjer da?". Han er veldig klar i svaret som er at man ikke skal drepe eller skade dyr med unntak i de mest ekstreme situasjoner. Men da tenker jeg
- "hvorfor oppsøke farlige situasjoner hvor du vet at det kan hende du må drepe et uskyldig dyr som instinktvist angriper!?"
Han forteller at det har med karma å gjøre, det at man ikke skal ty til vold.
Karma virker på både dyr og mennesker og har man dårlig karma (ikke følger den åttedelte vei eller dreper dyr eller mennesker) ender man et steg ned i rageringen. Dermed får man en lengre vei å gå for å oppnå nirvana.

Ove som talsman for sin religion bekrefter at samsara (livet her og nå. Før nirvana) er lidelse. Dette fordi ingenting er evig, iallefall ikke noe materialistisk eller estetisk.

Det eneste spørsmålet jeg kom på å spørre etter han hadde gått var om ikke det er utrolig vanskelig å avstå fra begjæret.
Begjær inneholder sjalusi, misunnelse og ønske om noe nytt/annet/bedre. Jeg er sikker på at de fleste nordmenn lider av begjær. Man vil jo gjerne ha den nyeste tv-en, en finere bil eller en annen manns jobb eller kone.
Dette er noe min generasjon sliter med iallefall! Det virker utrolig vanskelig å avstå fra slike tanker fullstendig.

Moderne trekk

Amtmannens døtre av Amalie Skram.

"Det moderne kvinnesynet" og kvinneundertrykkelsen kommer fram i Skrams hovedverk. Viktige temaer som tvangsgifting, urett og rop om selvstendighet dukker opp.
Kvinnesynet om at kvinner bør få bestemme over sin egen kropp og sjel, og at likestilling må komme på banen, går igjen i både "Amtmannens døtre" og "Giftas".

Læring i norskfaget

• Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
• Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
• Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.

• Vi begynte året med det moderne prosjekt og essay. Og har lært om forfattere og filosofer som Voltaire, Rousseau og Holberg. Deretter Descartes og det nye verdensbildet. Videre jobbet vi med tekstene Erasmus Montanus, Émile, Jeg vil ikke gifte meg av , Karens jul av Amalie Skram og, Karen, En god samvittighet og Sjur Gabriel av Kielland. Har levert inn et notat med minigrammatikk for å lære av egne feil i nynorsk. Vi har også hatt to formelle innleveringer: essay og saksessay.

Jeg lærer godt hvis vi går igjennom ting, skriver notater og deretter leser igjennom notatene. Da får jeg både hørt fra andre, lest og sett det selv. Har dårlig hukommelse så jeg må repetere (f.eks. kjennetegn til de forskjellige sjangrene og analyseoppsetninger) oftere enn andre.

Min egen innsats har vært passe. Har lagt ned en god del tid i arbeidet vi har jobbet med, i alle fall de formelle innleveringene. Føler ikke jeg har helt teken på saksessay ennå men innleveringer som blir rettet hjelper på forståelsen av sjangeren. Målet mitt er å få god forståelse i faget som et godt utgangspunkt jeg kan ta med videre og en god karakter.

KILDER TIL OPPGAVE

http://www.tibetansk-buddhisme.no/Buddhas-l-re/

Aschehougs ”Tro og tanke”

www.flickr.com
www.google.com


http://solitaryretreat-hen.blogspot.com/2009/02/going-for-refuge-to-three-jewels.html


Innenfrasynspunkt: Bloggen ovenfor og en venninne.

BUDDHISMEN

Metteline Dydland

Religionsoppgaver.
Uke 33 og 34 – innlev innen 27.08.10
Oppgave:
- Velg en religion/konfesjon og pek på hvordan de ulike dimensjonene kommer til uttrykk i denne.
- Vektlegg et ”innenfraperspektiv” (s. 50-51) og fokuser mest på den rituelle dimensjonen.
- Hent gjerne informasjon fra tilhengere av religionen.
- Bruk gjerne bilder i presentasjonen du lager.


BUDDHA

Buddhismens grunnlegger, Siddhartha Gautama, var en indisk prins som levde fra ca 560 til 480 f.Kr. Etter mange års meditasjon og søken, opplevde han i midten av trettiårene, et åndelig gjennombrudd som gjorde ham fri fra den uvisshet og uro som hadde fått ham til å oppgi det gode livet som prins. I seks år hadde han vandret om på søken etter sannheten. Og det var hans egen kompromissløse søken som førte ham fram ti1 det gjennombruddet som gjorde han til en Buddha – den oppvåknede.

BUDDHISMEN

Buddha forsøkte å formidle til sine medmennesker det han hadde erfart i oppvåkning og det er denne opplevelsen som er grunnsteinene i religionen buddhismen. Utgangspunktet i buddhismen er at for å forstå tilværelsen, må vi forstå mennesket selv. Fordi at tilværelsen oppleves daglig i menneskets sinn. Måten vi opplever livet på, er derfor ikke bare avhengig av forskjellige ytre omstendigheter. Vel så viktig er den unike måten å forholde oss til livet på.
(Dhammapada, v. 130)

LIVETS RUNDGANG - SAMSARA

En måte å forholde seg til tilværelsen på, er den som går ut på å se alt på en selvsentrert måte. Den fører til at en vekselvis ønsker å klamre seg til og kontrollere sine omgivelser, eller til at en reagerer med hat eller aggresjon. på denne måten ser vi på andre mennesker som gjenstander som vi bruker til egen tilfredsstillelse, eller som fiender som vi forsøker å overvinne. Denne måten å forholde seg til tilværelsen på, kalles i buddhismen for rundgang samsara - og er uungåelig forbundet med frustrasjon og lidelse.

BUDDHISMENS VEI

Buddhismen kan oppsummeres som en lære som går ut på å søke en tilstand av varig lykke i menneskets egen verden, finne det evige i det foranderlige, finne det hellige i det hverdagslige. Denne tilstanden er vår egen sanne natur og erfares når hat, griskhet og forvirring slipper taket i oss, når vi overskrider vår vanlige selvsentrerte måte å oppleve verden på. Fordi årsaken til at vi ikke opplever vår sanne natur ligger i oss selv, må vi selv gjøre noe med det som hindrer oss i å oppnå sann lykke.
Buddhismen peker på en vei til å oppnå en slik forandring av oss selv.
Denne veien involverer hele mennesket. Den omfatter vårt forhold til våre egne følelser og tanker, til våre medmennesker, til hele den verden vi lever i.
Buddhismen er ikke et system av læresetninger som man blir bedt om å tro på. Heller ikke hevder buddhismen å ha monopol på sannheten eller å være den eneste vei som fører til oppvåkning.
Det buddhismen legger vekt på, er å vise en vei som den enkelte selv kan gå. På denne måten kan vi gjennom egen personlig erfaring nå fram til forståelse av oss selv og livet slik det virkelig er.

DET ENDELIGE MÅL - NIRVANA

Buddhismen peker imidlertid også på en annen dimensjon av livet som åpner seg for oss når sinnets opplevelse av verden ikke lenger er dominert av forvirring og negative følelser. Denne dimensjonen kalles ofte nir¬vana. Nirvana innebærer en tilstand som er en fullstendig og varig oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov og som er helt for skjellig fra de foranderlige og betingede sinnstilstander vi vanligvis opplever.
Denne tilstanden oppleves i livet samtidig som den ikke forsvinner ved livets slutt, fordi den i motsetning til alle andre til stander ikke er underkastet forgjengelighet og død.

ETIKK - den etiske dimensjonen

Buddhistisk etikk begynner med at vi avstår fra å gjøre handlinger som sårer og skader andre:

1) å ta liv
2) å ta det som ikke er gitt
3) å tale usant
4) å hengi seg til sansenytelse som skader andre
5) å bruke fordummende og sløvende rusmidler
Å avstå fra å ta liv betyr også å avstå fra krig og voldsbruk. Dette understrekes i mange buddhistiske tekster:
Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært:
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe.

MEDITASJON

Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for å transformere enkeltindivider og sette dem på veien mot åndelig oppvåkning.
1. Rett meditasjon handler om å følge den åttedelte veien som vil si Fullkommen forståelse eller perspektiv: at man forstår de fire edle sannheter.
2. Riktig tankemåte: at man beslutter seg for å gi avkall på fiendtlighet for å fremskape harmløshet.
3. Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat.
4. Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel.
5. Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger.
6. Riktig bestrebelse: evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene.
7. Riktig sindighet: evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå.
8. Riktig konsentrasjon: evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.


Hvis vi bare reiser rundt og rundt og aldri når bestemmelsesstedet, blir vi frustrerte. Slik er det også med sam sa ra. Vi har levd i tusenvis, ja mil lioner av liv og inntil vi når opp våk ningen, vil vi fortsette å leve i tu sen vis og millioner av liv, vi bare fort setter runddansen i samsara. Vi blir født, lever, dør, tar ny fødsel, lever, dør og gjenfødes igjen og igjen. Når man forstår at det er slik, begynner man «å kjede seg». Det er av denne grunn bud d hismen snakker om «lidel se». Enkelt sakt: for å komme ut av denne lidelsen må en meditere riktig, for å nå den åndelige oppvåkningen.