Disposisjon til lyrikk!
1. Analysen skal inneholde en presentasjon av teksten:Forfatter, tittel og utgivelsesår. Finn ut om det et tradisjonelt eller modernistisk dikt.
2. Motiv. Si noe om motivet i teksten. Motivet er det konkrete stoffet som teksten omhandler, det som man skaper seg et bilde av med en gang. I et dikt: motivet er det du skriver om. Slik som maleren tegner etter motivet.
3. Se om teksten er satt sammen i strofer og verselinjer. Elle gjentakelser, paralleller eller kontraster.
4. Se på virkemidlene i teksten. Velg ut de som er mest sentrale og som har betydning for det du senere ser på som tekstens tema. Hvilken virkning oppnår forfatteren ved å bruke de virkemidlene som du har skrevet om.Dette siste er viktig. En god analyse er mer enn en virkemiddelregistrering.
5. Diktets tema eller temaer kan være en idé, en erkjennelse eller et budskap. Vil ofte være abstrakt, en opplevelse, stemning. Kommer som oftest ikke direkte til uttrykk i teksten slik at man må tolke seg frem til temaet gjennom nærlesing av teksten.
6. Oppsummering. Sett de ulike delene sammen til en helhet, pek på sammenhengen mellom virkemidler, motiv, tema osv. eller om det er et budskap med denne teksten.
( Hentet fra på Læreboken Grip teksten, Aschehoug side 45)
Pels-undersøkelse.
Tenkte jeg skulle gjennomføre en liten undersøkelse siden vi har en klasse med så mange forskjellige meninger.
Se nederst på siden og stem på hva du mener.
Se nederst på siden og stem på hva du mener.
Novelle analyse
Novelleanalyse
En novelleanalyse bør inneholde en person- og miljø skildring, en plot, som er handlingen i teksten.
Og også synsvinkel hvem som forteller og hvordan det blir fortalt. Om det er noe som er spesielt ved måten det blir fortalt på. Om det er en allvitende forteller som kjenner til alle tanker og følelser eller en som er med i historien som kun forteller om sine egne tanker.
Virkemidler som kronologi, frampek, sirkelkomposisjon, tilbakeblikk, in medias res handling motiv (ytre) også tid som når og over hvor lang tid. Inneholder fortellingen noen klare tegn på hva tid den er skrevet eller ment å være i.
Det kan være nyttig og se på ordbruket. Om den innholder slang(snakker pent eller ”rett fra gata”, hva karakterene tenker og føler, replikker, om skildring blir tatt mye i bruk, eller om de har dialoger). Spenningskurven og vendepunktet i teksten skal være med. Symboler og metaforer er viktig å få med.
Bilde, motiv. Det er ofte slik at bilder det er meningen leseren setter seg kan ha en symbolsk betydning. Hva temaet er i fortellingen er viktig. "Sorg/smerte" "Kjærlighet" "Krise".
Hva handler teksten om generelt er nyttig å ha med
En novelleanalyse bør inneholde en person- og miljø skildring, en plot, som er handlingen i teksten.
Og også synsvinkel hvem som forteller og hvordan det blir fortalt. Om det er noe som er spesielt ved måten det blir fortalt på. Om det er en allvitende forteller som kjenner til alle tanker og følelser eller en som er med i historien som kun forteller om sine egne tanker.
Virkemidler som kronologi, frampek, sirkelkomposisjon, tilbakeblikk, in medias res handling motiv (ytre) også tid som når og over hvor lang tid. Inneholder fortellingen noen klare tegn på hva tid den er skrevet eller ment å være i.
Det kan være nyttig og se på ordbruket. Om den innholder slang(snakker pent eller ”rett fra gata”, hva karakterene tenker og føler, replikker, om skildring blir tatt mye i bruk, eller om de har dialoger). Spenningskurven og vendepunktet i teksten skal være med. Symboler og metaforer er viktig å få med.
Bilde, motiv. Det er ofte slik at bilder det er meningen leseren setter seg kan ha en symbolsk betydning. Hva temaet er i fortellingen er viktig. "Sorg/smerte" "Kjærlighet" "Krise".
Hva handler teksten om generelt er nyttig å ha med
Å analysere en tekst
Målet med å analysere en tekst er ofte for å kunne gå dypere ned i teksten og stille seg spørsmål ved den.
Grunnleggende i en tekstanalyse er å finne ut hvor teksten kommer fra, hvem har skrevet teksten, hvem er opprinnelig mottakeren altså hvem teksten er til, hva teksten egentlig er om og hvorfor er den skrevet? (for å informere eller for å skape diskusjoner og debatt?)
Så virkemidlene, om det er i en posivtiv eller negativ setting, hvordan språket er, bygger teksten på fakta eller antakelser,
Kilder
http://www.google.no/search?hl=no&q=Tekst+analyse&meta=
Grunnleggende i en tekstanalyse er å finne ut hvor teksten kommer fra, hvem har skrevet teksten, hvem er opprinnelig mottakeren altså hvem teksten er til, hva teksten egentlig er om og hvorfor er den skrevet? (for å informere eller for å skape diskusjoner og debatt?)
Så virkemidlene, om det er i en posivtiv eller negativ setting, hvordan språket er, bygger teksten på fakta eller antakelser,
Kilder
http://www.google.no/search?hl=no&q=Tekst+analyse&meta=
Analyse til sangen månemannen av Vamp
Lyrikk Analyse av Månemannen
Tekst: Ingvar Hovland
Melodi: Øyvind Staveland
Sjanger: Folkerock
”Månemannen” ble spilt inn i Ryvarden fyr og i Musikkforum studio, Sandnes, og plata ble sluppet i September 2002. Truls Birkeland var med som produsent sammen med bandet Vamp som spiller og synger. Det var Majorselskapet som utgav plata Månemannen med Vidar Johnsen som vokalist.
Sangen Månemannen handler om skiftet mellom natt og dag, og hva som skjer i mellomtiden; Månen kommer opp, solen går ned, heksene tar den sist dansen før daggry, trollene kommer og vampyrene dør av sollyset.
Sangen er bygget opp i korte og setninger. Det er enkle setninger, og mye bruk av komma og punktum. Hvert vers har 4 linjer. Den førte og tredje linje rimer, og andre og fjerde linje rimer. Det er ingen bokstavelige gjentakelser uten om refrenget, men forfatteren har på en litt ”barnslig” måte, fått frem hva som skjer når sola går ned på flere og varierte måter.
Det er mye metaforer og sammenligninger. Han sammenligner for eksempel natten med en trance. Dette gir et bilde av hvor mørkt, trist og stille det er på natten. ”Nå holder verden pusten sin der ute”. Melodien til sangen stemmer ikke helt overens med min oppfattning av teksten. De synger om hvor stille natten er, og hvor trist og skummelt det kan bli, men sangen er kjempe munter. Så jeg får ikke helt de ”skummle” følelsene.
Diktets tema er skille mellom natt og dag. De skildrer omgivelsene rundt skumringen og natten. Hvordan alt forandrer seg, og verden blir en helt annen. Det er ikke så mye å tolke, det fleste kommer frem i teksten.
Jeg syns det er bra at de får med troll og hekser. Det er noe alle forbinner med natten og skogen. Det gir meg et ”bilde” av hvor handlinger blir sett ifra, og hva som skjer. Det gjør teksten mer levende og kanskje litt barnslig. Her hjelper månemannen også til, selv om det kanskje ikke er bokstavelig ment at månemannen bukker, så forklarer det at sola går ned på en mer spennende og interessant måte.
Linker:
http://www.vamp.no/utgivelsene/album.php?albumid=8
Tekst: Ingvar Hovland
Melodi: Øyvind Staveland
Sjanger: Folkerock
”Månemannen” ble spilt inn i Ryvarden fyr og i Musikkforum studio, Sandnes, og plata ble sluppet i September 2002. Truls Birkeland var med som produsent sammen med bandet Vamp som spiller og synger. Det var Majorselskapet som utgav plata Månemannen med Vidar Johnsen som vokalist.
Sangen Månemannen handler om skiftet mellom natt og dag, og hva som skjer i mellomtiden; Månen kommer opp, solen går ned, heksene tar den sist dansen før daggry, trollene kommer og vampyrene dør av sollyset.
Sangen er bygget opp i korte og setninger. Det er enkle setninger, og mye bruk av komma og punktum. Hvert vers har 4 linjer. Den førte og tredje linje rimer, og andre og fjerde linje rimer. Det er ingen bokstavelige gjentakelser uten om refrenget, men forfatteren har på en litt ”barnslig” måte, fått frem hva som skjer når sola går ned på flere og varierte måter.
Det er mye metaforer og sammenligninger. Han sammenligner for eksempel natten med en trance. Dette gir et bilde av hvor mørkt, trist og stille det er på natten. ”Nå holder verden pusten sin der ute”. Melodien til sangen stemmer ikke helt overens med min oppfattning av teksten. De synger om hvor stille natten er, og hvor trist og skummelt det kan bli, men sangen er kjempe munter. Så jeg får ikke helt de ”skummle” følelsene.
Diktets tema er skille mellom natt og dag. De skildrer omgivelsene rundt skumringen og natten. Hvordan alt forandrer seg, og verden blir en helt annen. Det er ikke så mye å tolke, det fleste kommer frem i teksten.
Jeg syns det er bra at de får med troll og hekser. Det er noe alle forbinner med natten og skogen. Det gir meg et ”bilde” av hvor handlinger blir sett ifra, og hva som skjer. Det gjør teksten mer levende og kanskje litt barnslig. Her hjelper månemannen også til, selv om det kanskje ikke er bokstavelig ment at månemannen bukker, så forklarer det at sola går ned på en mer spennende og interessant måte.
Linker:
http://www.vamp.no/utgivelsene/album.php?albumid=8
Ut i vår hage - dumme dansker
MILJØ
Dansk bondemiljø.
En gammel isfabrikk-butikk fra gamledager. Det er ennå melke mann og butikk hvor du sier hva du skal ha.
PERSONER
Tre tilbakeståenes voksne menn.
Han ene jobber i fabrikken og ekspiderer.
Så er det melkemannen som leverer melk og den tredje dansken som punkerer sykkelen og skal ha nytt dekk.
De snakker for vanskelig og grøtete at de ikke forstår hverandre.
Dansk bondemiljø.
En gammel isfabrikk-butikk fra gamledager. Det er ennå melke mann og butikk hvor du sier hva du skal ha.
PERSONER
Tre tilbakeståenes voksne menn.
Han ene jobber i fabrikken og ekspiderer.
Så er det melkemannen som leverer melk og den tredje dansken som punkerer sykkelen og skal ha nytt dekk.
De snakker for vanskelig og grøtete at de ikke forstår hverandre.
NOVELLE
Novelle
I en novelle er det opp til forfatteren å bestemme hvem som er fortelleren.
Man kan bruke forskjellige typer fortellere. Eksempler:
• En førstepersons forteller: Det fortelles i jeg-form. Han / hun kan være hovedpersonen i boka, eller en litt mer tilbaketrukket betrakterrolle.
• Tredjepersons forteller: Fortelleren deltar i handlingen. Personen kan være han, hun eller en navngitt person.
• Refererende synsvinkel: Fortelleren står utfor handlingen. Han/hun refererer handlingen ut i fra det hun ser og hører, men kan ikke vite hva personene i handlingen tenker og føler.
• Allviten forteller: Denne type forteller vet alt som skjer i handlingen og bretter ut for leseren. Han beskriver hva alle føler og tenker.
I en episk tekst vil ofte fortelleren flytte seg ut og inn av flere personer, og dermed kan flere personer blir skildret både innenfra og utenfra.
En novelle kan også ha forskjellige forteller måter og kronologi.
• Kronisk fortelling: Handlingen blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge.
• Retrospeksjon: Fortellingen blir til slik at du må.
• Sirkelkomposisjon: Handlingen begynner og slutter på samme tidspunkt. (Som i Kompani Orheim, Jarle ser tilbake til sin barndom men den slutter slik den begynte, altså når Jarle er 22)
• Frampek: Et frampek i en fortelling er et virkemiddel som viser at noe er på vei til å skje i teksten. Et hint eller en retningsvei.
• Parallell handling: Når to handlinger skjer på samme tid. Som for eksempel når Jarle er ute å reiser og det forsetter å handle om både hjemme, med mor og far, og der Jarle er. Det skifter plass og person.
• Gjentakelse: Gjentakelser gjør at noen ting får en ekstra betydning i handlingen.
Komposisjon:
1. Presentasjonen: Personer, miljø og mulige konflikter blir presentert.
2. Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes ned
- Krisen nærmer seg
- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag.
3. Avslutning: Katastrofe eller løsning
Person og miljøskildring:
Du kan skildre personer på to ulike måter:
• Ytre personskildring: Personen kan bli skildret utenfra av fortelleren.
I en novelle er det opp til forfatteren å bestemme hvem som er fortelleren.
Man kan bruke forskjellige typer fortellere. Eksempler:
• En førstepersons forteller: Det fortelles i jeg-form. Han / hun kan være hovedpersonen i boka, eller en litt mer tilbaketrukket betrakterrolle.
• Tredjepersons forteller: Fortelleren deltar i handlingen. Personen kan være han, hun eller en navngitt person.
• Refererende synsvinkel: Fortelleren står utfor handlingen. Han/hun refererer handlingen ut i fra det hun ser og hører, men kan ikke vite hva personene i handlingen tenker og føler.
• Allviten forteller: Denne type forteller vet alt som skjer i handlingen og bretter ut for leseren. Han beskriver hva alle føler og tenker.
I en episk tekst vil ofte fortelleren flytte seg ut og inn av flere personer, og dermed kan flere personer blir skildret både innenfra og utenfra.
En novelle kan også ha forskjellige forteller måter og kronologi.
• Kronisk fortelling: Handlingen blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge.
• Retrospeksjon: Fortellingen blir til slik at du må.
• Sirkelkomposisjon: Handlingen begynner og slutter på samme tidspunkt. (Som i Kompani Orheim, Jarle ser tilbake til sin barndom men den slutter slik den begynte, altså når Jarle er 22)
• Frampek: Et frampek i en fortelling er et virkemiddel som viser at noe er på vei til å skje i teksten. Et hint eller en retningsvei.
• Parallell handling: Når to handlinger skjer på samme tid. Som for eksempel når Jarle er ute å reiser og det forsetter å handle om både hjemme, med mor og far, og der Jarle er. Det skifter plass og person.
• Gjentakelse: Gjentakelser gjør at noen ting får en ekstra betydning i handlingen.
Komposisjon:
1. Presentasjonen: Personer, miljø og mulige konflikter blir presentert.
2. Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes ned
- Krisen nærmer seg
- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag.
3. Avslutning: Katastrofe eller løsning
Person og miljøskildring:
Du kan skildre personer på to ulike måter:
• Ytre personskildring: Personen kan bli skildret utenfra av fortelleren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
