Ove Sørskår er en etnisk norsk buddhist, og ikke så langt i fra framstillingen jeg hadde av personen før møtet. Jeg forventet at Ove skulle passe inn i min tankeboble og framstilling som en sentrert buddhist. Jeg hadde sett han for meg, som alle tidligere møtte buddhister. Det rare er at de gang på gang glir rett inn båsen jeg tidlig setter dem inn i.
I hodet mitt er en buddhist en rolig og god-sinnet sjel. Målrettet men samtidig ikke stresset eller stressende.
Ove passer virkelig inn her. Han virker som en nysgjerrig person men som har slått seg til ro med de spørsmålene som ikke kan bli besvart.
Alle religioner har ubesvarte spørsmål som man må legge på hylla eller bruke livet på å grublere. I buddhismen dreier de fleste spørsmål seg om karma, gjenfødelse og stadier i samsara. Og et eks. på dette er "om myggen har bevissthet til å forbedre sin karma, for å deretter rykker opp i livssyklussen".
For å kunne konvertere til buddhismen, forteller han at rett vilje er den viktigste ingrediensen.
Men han begynner timen med å fortelle hvor gammel og hvorfor han ble buddhist.
Han "konverterte" når han var en 19 år gammel gutt og dro på sin første pilegrimsvandring til Tibet som 21 åring. Han ble først og fremst interessert i delen av religionen som handler om ikkevold. Derfra ble han bare mer og mer nysgjerrig og engasjert.
Noe som går igjen som spørsmål fra elevene er dyr. Dyr og karisma, dyr og ikkevold, vegetarisme osv. Det er disse spørsmålene som han ikke helt liker forteller han ærlig. Han sier at det ligger en dobbeltmoral å lurer når man tenker på at man som buddhist ikke selv skal drepe et dyr, men kan få noen til å gjøre det for deg. Han innrømmer tidlig at det er et emne han gjerne vil unngå. Selv om han ikke avstår fra kjøtt selv så forteller han at utrolig mange buddhister gjør det.
Flere av elevene vil også høre hvor grensa går når det gjelder å drepe dyr. "Man kan vel drepe en mygg hvis den setter seg på deg? Har du noen gang drept en mygg? Hva skjer da?". Han er veldig klar i svaret som er at man ikke skal drepe eller skade dyr med unntak i de mest ekstreme situasjoner. Men da tenker jeg
- "hvorfor oppsøke farlige situasjoner hvor du vet at det kan hende du må drepe et uskyldig dyr som instinktvist angriper!?"
Han forteller at det har med karma å gjøre, det at man ikke skal ty til vold.
Karma virker på både dyr og mennesker og har man dårlig karma (ikke følger den åttedelte vei eller dreper dyr eller mennesker) ender man et steg ned i rageringen. Dermed får man en lengre vei å gå for å oppnå nirvana.
Ove som talsman for sin religion bekrefter at samsara (livet her og nå. Før nirvana) er lidelse. Dette fordi ingenting er evig, iallefall ikke noe materialistisk eller estetisk.
Det eneste spørsmålet jeg kom på å spørre etter han hadde gått var om ikke det er utrolig vanskelig å avstå fra begjæret.
Begjær inneholder sjalusi, misunnelse og ønske om noe nytt/annet/bedre. Jeg er sikker på at de fleste nordmenn lider av begjær. Man vil jo gjerne ha den nyeste tv-en, en finere bil eller en annen manns jobb eller kone.
Dette er noe min generasjon sliter med iallefall! Det virker utrolig vanskelig å avstå fra slike tanker fullstendig.
