Moderne trekk

Amtmannens døtre av Amalie Skram.

"Det moderne kvinnesynet" og kvinneundertrykkelsen kommer fram i Skrams hovedverk. Viktige temaer som tvangsgifting, urett og rop om selvstendighet dukker opp.
Kvinnesynet om at kvinner bør få bestemme over sin egen kropp og sjel, og at likestilling må komme på banen, går igjen i både "Amtmannens døtre" og "Giftas".

Læring i norskfaget

• Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
• Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
• Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.

• Vi begynte året med det moderne prosjekt og essay. Og har lært om forfattere og filosofer som Voltaire, Rousseau og Holberg. Deretter Descartes og det nye verdensbildet. Videre jobbet vi med tekstene Erasmus Montanus, Émile, Jeg vil ikke gifte meg av , Karens jul av Amalie Skram og, Karen, En god samvittighet og Sjur Gabriel av Kielland. Har levert inn et notat med minigrammatikk for å lære av egne feil i nynorsk. Vi har også hatt to formelle innleveringer: essay og saksessay.

Jeg lærer godt hvis vi går igjennom ting, skriver notater og deretter leser igjennom notatene. Da får jeg både hørt fra andre, lest og sett det selv. Har dårlig hukommelse så jeg må repetere (f.eks. kjennetegn til de forskjellige sjangrene og analyseoppsetninger) oftere enn andre.

Min egen innsats har vært passe. Har lagt ned en god del tid i arbeidet vi har jobbet med, i alle fall de formelle innleveringene. Føler ikke jeg har helt teken på saksessay ennå men innleveringer som blir rettet hjelper på forståelsen av sjangeren. Målet mitt er å få god forståelse i faget som et godt utgangspunkt jeg kan ta med videre og en god karakter.

KILDER TIL OPPGAVE

http://www.tibetansk-buddhisme.no/Buddhas-l-re/

Aschehougs ”Tro og tanke”

www.flickr.com
www.google.com


http://solitaryretreat-hen.blogspot.com/2009/02/going-for-refuge-to-three-jewels.html


Innenfrasynspunkt: Bloggen ovenfor og en venninne.

BUDDHISMEN

Metteline Dydland

Religionsoppgaver.
Uke 33 og 34 – innlev innen 27.08.10
Oppgave:
- Velg en religion/konfesjon og pek på hvordan de ulike dimensjonene kommer til uttrykk i denne.
- Vektlegg et ”innenfraperspektiv” (s. 50-51) og fokuser mest på den rituelle dimensjonen.
- Hent gjerne informasjon fra tilhengere av religionen.
- Bruk gjerne bilder i presentasjonen du lager.


BUDDHA

Buddhismens grunnlegger, Siddhartha Gautama, var en indisk prins som levde fra ca 560 til 480 f.Kr. Etter mange års meditasjon og søken, opplevde han i midten av trettiårene, et åndelig gjennombrudd som gjorde ham fri fra den uvisshet og uro som hadde fått ham til å oppgi det gode livet som prins. I seks år hadde han vandret om på søken etter sannheten. Og det var hans egen kompromissløse søken som førte ham fram ti1 det gjennombruddet som gjorde han til en Buddha – den oppvåknede.

BUDDHISMEN

Buddha forsøkte å formidle til sine medmennesker det han hadde erfart i oppvåkning og det er denne opplevelsen som er grunnsteinene i religionen buddhismen. Utgangspunktet i buddhismen er at for å forstå tilværelsen, må vi forstå mennesket selv. Fordi at tilværelsen oppleves daglig i menneskets sinn. Måten vi opplever livet på, er derfor ikke bare avhengig av forskjellige ytre omstendigheter. Vel så viktig er den unike måten å forholde oss til livet på.
(Dhammapada, v. 130)

LIVETS RUNDGANG - SAMSARA

En måte å forholde seg til tilværelsen på, er den som går ut på å se alt på en selvsentrert måte. Den fører til at en vekselvis ønsker å klamre seg til og kontrollere sine omgivelser, eller til at en reagerer med hat eller aggresjon. på denne måten ser vi på andre mennesker som gjenstander som vi bruker til egen tilfredsstillelse, eller som fiender som vi forsøker å overvinne. Denne måten å forholde seg til tilværelsen på, kalles i buddhismen for rundgang samsara - og er uungåelig forbundet med frustrasjon og lidelse.

BUDDHISMENS VEI

Buddhismen kan oppsummeres som en lære som går ut på å søke en tilstand av varig lykke i menneskets egen verden, finne det evige i det foranderlige, finne det hellige i det hverdagslige. Denne tilstanden er vår egen sanne natur og erfares når hat, griskhet og forvirring slipper taket i oss, når vi overskrider vår vanlige selvsentrerte måte å oppleve verden på. Fordi årsaken til at vi ikke opplever vår sanne natur ligger i oss selv, må vi selv gjøre noe med det som hindrer oss i å oppnå sann lykke.
Buddhismen peker på en vei til å oppnå en slik forandring av oss selv.
Denne veien involverer hele mennesket. Den omfatter vårt forhold til våre egne følelser og tanker, til våre medmennesker, til hele den verden vi lever i.
Buddhismen er ikke et system av læresetninger som man blir bedt om å tro på. Heller ikke hevder buddhismen å ha monopol på sannheten eller å være den eneste vei som fører til oppvåkning.
Det buddhismen legger vekt på, er å vise en vei som den enkelte selv kan gå. På denne måten kan vi gjennom egen personlig erfaring nå fram til forståelse av oss selv og livet slik det virkelig er.

DET ENDELIGE MÅL - NIRVANA

Buddhismen peker imidlertid også på en annen dimensjon av livet som åpner seg for oss når sinnets opplevelse av verden ikke lenger er dominert av forvirring og negative følelser. Denne dimensjonen kalles ofte nir¬vana. Nirvana innebærer en tilstand som er en fullstendig og varig oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov og som er helt for skjellig fra de foranderlige og betingede sinnstilstander vi vanligvis opplever.
Denne tilstanden oppleves i livet samtidig som den ikke forsvinner ved livets slutt, fordi den i motsetning til alle andre til stander ikke er underkastet forgjengelighet og død.

ETIKK - den etiske dimensjonen

Buddhistisk etikk begynner med at vi avstår fra å gjøre handlinger som sårer og skader andre:

1) å ta liv
2) å ta det som ikke er gitt
3) å tale usant
4) å hengi seg til sansenytelse som skader andre
5) å bruke fordummende og sløvende rusmidler
Å avstå fra å ta liv betyr også å avstå fra krig og voldsbruk. Dette understrekes i mange buddhistiske tekster:
Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært:
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe.

MEDITASJON

Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for å transformere enkeltindivider og sette dem på veien mot åndelig oppvåkning.
1. Rett meditasjon handler om å følge den åttedelte veien som vil si Fullkommen forståelse eller perspektiv: at man forstår de fire edle sannheter.
2. Riktig tankemåte: at man beslutter seg for å gi avkall på fiendtlighet for å fremskape harmløshet.
3. Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat.
4. Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel.
5. Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger.
6. Riktig bestrebelse: evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene.
7. Riktig sindighet: evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå.
8. Riktig konsentrasjon: evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.


Hvis vi bare reiser rundt og rundt og aldri når bestemmelsesstedet, blir vi frustrerte. Slik er det også med sam sa ra. Vi har levd i tusenvis, ja mil lioner av liv og inntil vi når opp våk ningen, vil vi fortsette å leve i tu sen vis og millioner av liv, vi bare fort setter runddansen i samsara. Vi blir født, lever, dør, tar ny fødsel, lever, dør og gjenfødes igjen og igjen. Når man forstår at det er slik, begynner man «å kjede seg». Det er av denne grunn bud d hismen snakker om «lidel se». Enkelt sakt: for å komme ut av denne lidelsen må en meditere riktig, for å nå den åndelige oppvåkningen.